Trender i bibliotek- og forskningsutvikling

Første stopp på studieturen var hos Hans Siggaard Jensen som er professor på Danmarks Pedagogiske Universitet.

Hans Siggaard Jensen leder et prosjekt som ser nærmere på utfordringene profesjonshøgskolenes bibliotek står overfor.  I Danmark har det foregått en sammenslåing av en rekke separate utdanningsinstitusjoner for å danne tverrfaglige høgskoler. Sammenslåingene har resultert i syv danske høgskoler som hver vil ha ca 10 000 studenter.

Jensen har innsamlet materiale fra 60 bibliotekledere og bibliotekarer fra de ulike profesjonshøgskolene. Sluttproduktet skal resultere i et policydokument for profesjonshøgskolebibliotekene.

I Danmark er det et uttrykt ønske om at 60 prosent av befolkningen skal ha en videregående utdannelse på høgskolenivå. Det setter et ekstra press på utdanningsinstitusjonene. I denne situasjonen må også bibliotekene tenke nytt. For å vite hvilken kompetanse bibliotekarene skal ha, må vi ta utgangspunkt i hva slags type bibliotek vi skal være. I denne sammenslåingsprosessen er det en reell fare for at bibliotekene fort kan bli dyttet nedover i organisasjonens hierarki.

Hans Siggaard Jensen har i prosjektet kommet med en modell som tar utgangspunkt i den nye identiteten for høgskolene som:

 

  • Leverer profesjonsutdannelser i tett kontakt med praksis
  • Arbeider med kunnskapsutvikling i et spenningsfelt mellom de nyeste forskningsresultater og problemstillinger fra praksisfeltet
  • Er i stand til å videreutvikle og innovere innenfor det felt av velferdsområder og de deler av den offentlige sektor som det utdannes til

    De viktigste utfordringene for profesjonshøgskolebibliotekene er i følge Jensen:

  • Nye brukere, brukervaner og brukerkrav
  • Nye organisatoriske forhold for bibliotek og høgskole
  • Nye teknologiske muligheter og utvikling

 

Den enkelte utfordring krever ulike løsninger og Jensen kommer med forslag til ulike løsninger for hver enkelt av dem:

 

  • Nye brukere, brukervaner og brukerkrav
    • Idealet om det klassiske bibliotek hvor vekten legges på å stille materialer og ressurser til rådighet.
    • Utvikle en ideel supportfunksjon hvor mest mulig foregår digitalt noe i retning av helsebiblioteket.no.
    • Samarbeidsmodell hvor biblioteket integreres tettest mulig i undervisningsmiljøet.
  • Nye organisatoriske forhold for bibliotek og høgskole
  • En stigende grad av fusjon mellom universiteter og høgskole vil gi bibliotekene lenger vei til besluttende organer og nye relasjoner til Ubene.
  • Profesjonshøgskolene beholdes men bibliotekene legges sammen med kantine og administrasjon i en «centermodell». Det vel nettopp dette som har skjedd i CBS
  • En tredje mulighet er å inngå partnerskap med lokale og regionale institusjoner i en type organisasjon som Drammensbiblioteket.
  • Nye teknologiske muligheter og utvikling
  • Biblioteken kan gå foran som «first movers» i utvikling av nye verktøy og elæring
  • De digitale aspektene ved FOU i relasjon til prosjekter betyr en ny mulighet for bibliotekaren i form av rollen som prosjektbibliotekar.
  • Biblioteket blir en institusjon som sikrer den digitale infrastrukturen.


Disse utfordringene stiller nye krav til bibliotekene og deres ansatte. De peker mot nye oppgaver og nye krav til kompetanse.
Bibliotekarens kjernekompetanse er i følge Jensen kunnskapsorganisering og metadata. Bibliotekaren arbeider med kunnskapsfasilitering noe som krever stort fokus på samspillet mellom brukere og bibliotekarer.

Begrepet digital dannelse
Det skjer i dag en ny fortolkning av hva informasjonskompetanse er. Det er ikke bare elæring, men dette inngår også. Digital dannelse er en forutsetning for elæring. Evnen til oppføre seg sosialt i digitale omgivelser.
Både dannelse og kompetanse hører inn under literacy. Begrepet utforsker verdier og normer i en digital verden. I Danmark oversetter man ikke literacy fordi vil gi noen innskrenkninger i betydningen av begrepet som ikke er ønskelig.
Prosjektet: Technocation. Hvordan brukes teknologien? Cathrine Hasse har presentert spennende resultater fra dette prosjektet. Antropologi og utdanning.

Vi spurte Hans om han var optimist på bibliotekenes vegne.

Han mente at bibliotekene må satse på forskning og undervisning. Som høgskolebibliotekarer må vi kunne lese kvantitative og kvalitative data. Det er stort behov for personer med kompetanse på multimetode.

Et eksempel er en reviewartikkel Hans jobber med for tiden som omhandler «dropouts in higher education». De sitter med 6000 ulike papers om emnet og må redusere dette ned til 500. Et slikt arbeid er en typisk ny dimentsjon i bibliotekfaget.
Bibliotekarene må monitorere og strukturere informasjon. Til det trenger vi kunnskap om metaanalyse og didaktisk kompetanse. Dette er en helt ny dimensjon i bibliotekfaget. Typisk vil fem, seks personer arbeide sammen om en forskningsreview. Her har bibliotekaren en rolle å spille.