Organisasjonsutvikling i fylkeskommunen

Følgekort på gulvet i fylkestingssalen

Buskerud fylkeskommune har satt i gang en organisasjonsprosess hvor samtlige ansatte i fylkeskommunen skal involveres. Denne prosessen skal føre til at Buskerud fylkeskommune blir en verdibasert og lærende organisasjon med Appreciative Inquiry (AI) som verktøy. Arbeidet med organisasjonsutvikling skal strekke seg over de fire neste årene.

Verktøyet blir presentert på denne måten i organisasjonen:
AI betyr i praksis at vi skal anerkjenne hverandre når vi lykkes, se på det som fungerer godt, dele det med hverandre og lære av det. Skal vi få til dette, må vi dele suksesshistoriene med hverandre og se på hvorfor vi lykkes akkurat her. Kan noe av det som vi lykkes med overføres til andre situasjoner som gjør at vi også kan lykkes i denne situasjonen.
Målet med arbeidet er at det skal skape en organisasjon preget av arbeidsglede og engasjement. Ansatte skal gis mulighet til å bruke seg selv og det de er gode på. Vi skal lære av hverandre, og vi skal bruke hverandres kompetanse og ressurser på tvers av virksomhetsområdene for å oppnå gode resultater og skape best mulige tjenester for innbyggerne i Buskerud.

19.-20. mars var ca 220 personer ( 10% av alle ansatte i fylkeskommunen) samlet på Sundvolden hotell for å bli bedre kjent med metoden. Verktøyet rulles nå gradvis ut. Mandag 7. mai ble samtlige medarbeidere i Utviklingsavdelingen introdusert for metoden.
Jeg  presenterte en suksesshistorie fra fylkesbiblioteket, som alle i etterkant jobbet med i grupper på tvers for å se hvordan de faktorene som gjorde at vi lykkes, kunne overføres på andre områder.

 

Møtet startet med en kort introduksjon til verktøyet av to av prosessveilerne, hvorav den ene til daglig arbeider på Arbeidsinstituttet i Drammen.

De to la vekt på at vi skal forske på suksesser. Det handler om å skape noen mentale bilder, som er noe mer enn å bare tenke positivt. Det handler om å tenke annerledes, bort fra defensive problemtankegangen. Hvilke suksesser og drømmer har vi.

Vi skal ha en styrkebasert tilnærming. AI bunner i noen teorier og professor og doktor Cooperrider er en av de som etablerte metoden.

I følge prosessveilerne tyder mye på at 5d modellen er bra når man skal drive utviklingsarbeid, uten at det ble nærmere begunnet.

5D består av følgende elementer:

  • DEFINITION – “what is the inquiry?”
  • DISCOVERY – appreciating “the best of what is”
  • DREAM – imagining “what it could be”
  • DESIGN – determine “what should be”
  • DESTINY (also called Delivery) – create “what will be”

Etter den korte presentasjonen av verktøyet fulgte en gruppeoppgave. Det var på forhånd lagt ut en mengde A4 ark på gulvet, såkalte følgekort. Følgekort er et dialogverktøy som kan brukes i samtale med personlige styrker. På kortene var det listet opp ulike egenskaper og hver enkelt skulle stille seg bak det kortet som ga best beskrev deres følgeegenskap. Etter dette hadde jeg 20 minutter til å beskrive fylkesbibliotekets suksesshistorie. Historien bel diskutert i grupper og hver gruppe hadde fått et kort hvor det stod beskrevet hva de skulle legge vekt på å «forske i». Det er selvfølgelig hyggelig å få positive tilbakemeldinger på egen presentasjon. Men, det viktige er det fylkesbiblioteket som kollegium har fått til sammen.

Fylkeskommunen samarbeider med et konsulentfirma, LentSareptas som har spesialisert seg på dette verktøyet. http://www.lentsareptas.no/

Kunnskapssenteret for helsetjenesten fikk for en tid tilbake i oppdrag å lage en oppsummering av tilgjengelig forskning på verktøyets virkning i en organisasjonsutviklingsprosess. De konkluderte med at Appreciative Inquiry ikke kan sies å gi bedre eller dårligere effekt enn andre organisasjonsutviklingsverktøy. Les mer og last ned rapporten.