Møte med egen kasseringsangst

Der Jannicke møtte angsten

Denne uken har vi kasseringsdugnad i Drammensbiblioteket. Buskerudgeriljaen deltar som gode hjelpere og har gjort en bra innsats så langt. Drammen bibliotek har fordelt ansvaret for samlingsutvikling i de ulike Deweygrupper blant de ansatte. Vi hadde et oppstartsmøte hvor jeg ble tildelt den juridiske litteraturen.

I Drammensbiblioteket står bøkene fra de tre bibliotekene sammen. På hyllene for jus tilhørte de fleste av de nyeste bøkene høgskolebiblioteket. Jeg tok 1. avdeling jus på begynnelsen av 80-tallet og gjenkjente mange av mine gamle pensumbøker. Disse ble kassert sammen med mye annen utdatert juridisk litteratur. Jus er et av de områdene som er særlig kritisk å holde oppdatert. Serien «Norsk lovnøkkel» fra 1995 var det mange av i samlingen. Alle ble kastet. Lovdata.no er det sikre valget når det gjelder jus.

Jussen var enkel å kassere i, vanskeligere ble det da neste oppgave ble i åpent magasin. Her skulle jeg kassere i den gamle Deweygruppen 921 som er biografier. Bøkene i hylla var gamle, så gamle at jeg begynte å tenke at de kanskje kunne ha en verdi i kraft av sin alder. Jeg fikk litt av de samme tankene som Radiofront hadde da de besøkte Buskerudgeriljaen for å snakke om kassering. De ønsket seg bøker om sjeldne kaninraser fra 70-tallet på biblioteket.

Jeg tok en time-out fra kasseringen og gikk til mine gode kolleger i geriljaen for å få sortert tankene og hjelp til å reflektere over kasseringsvegringen. Beate var som vanlig meget klar i sine råd. Hun ba meg tenke på at folkebiblioteket skal ha oppdaterte samlinger tilpasset brukernes behov. De gamle bøkene har ingen økonomisk verdi. Som bibliotek setter vi stempler og andre merker i bøkene som forringer den økonomiske verdien.

Håkon ba meg se etter radiobrikke i bøkene. Ingen radiomerking betyr at boka ikke har vært utlånt de siste fem årene, eller etter at vi flyttet inn på Papirbredden. Han understreket også det samme poenget som Beate om aktualitet og brukernes behov. Kassering av magasinerte bøker kan godt være litt brutalt mente Håkon.

Væpnet med gode argumenter og nye refleksjoner på eget ubehag over kassering tok jeg en ny runde i magasinet. Nå ble det adskillig enklere. Kriteriet med radiobrikke ble det viktigste i min vurdering. Så langt har jeg kassert en stor del av de gjennomgåtte bøkene.

I forkant av kasseringen hadde Håkon tatt ut en rapport over bøker som ikke hadde vært utlånt de siste fem år. Rapporten ble på nærmere 1000 sider. Med ca 20 titler per side snakker vi om nærmere 20 000 titler som har stått stille på hylla i fem år.