Kunnskapsbasert handlekraft

Lena viser resultat av en styrkeanalyse

I forbindelse med innstrammingene i sykemeldingsbyråkratiet, har fastlegene blitt pålagt mer papirarbeid. Det interessante i denne sammenhengen er at innstrammingene innføres uten at det er dokumentert at dette vil ha en positiv innvirkning på sykefraværet. Det naturlige ville vært å lage en pilot i noen utvalgte kommuner for å se om endringene har en positiv effekt før man gjennomfører en endring som har som konsekvens at rundt 70 nye personer må tilsettes i NAV for å følge opp fastlegene.

I hvilken grad beslutninger fattes basert på kunnskap er et interessant område innenfor organisasjonsteorien. Forskningen viser at vi i beste fall tar våre beslutninger basert på begrenset rasjonalitet. Et eksempel fra Buskerud er innføringen av et organisasjonsutviklingsverktøy for hele fylkeskommunen, Appreciative Inquiry, AI. Arbeidsinstituttet benytter verktøyet overfor sine elever og har hatt suksess med det. Nå skal altså verktøyet brukes i hele fylkeskommunen. Det interessante er at i 2010 fikk Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF, å opp­summere tilgjengelig forskning om effekten av AI. Konklusjonen på arbeidet var at kvaliteten på dokumentasjonen for effekt av AI er for lav til at det kunne trekkes noen sikre konklusjoner om effekten av AI sammenlignet med andre organisasjonsutviklings­verktøy.Rapporten

Dette er bare to eksempler på at beslutninger tas mer ut fra egen praksis og personlige anekdoter enn ut i fra kunnskap. Mange synes å være av den oppfatningen at personlig anekdote = dobbelt så sant. Bibliotekfeltet har vært preget av mye anekdotisk kunnskap, men forsøker nå å sette større fokus på kunnskapsbasert praksis. Bibliotekmeldingen hadde f. eks et eget satsingsområde på utvikling av indikatorer og statistisk analyse.

I slutten av november var jeg så heldig å få delta på et kurs i Kunnskapsbasert praksis på HIOA. Kursholder var Lena Nordheim, Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen. Om Lena http://www.hib.no/senter/kunnskapsbasert/hvem/person.asp?id=1092
På to dager gjennomgikk Lena følgende hovedpunkter i metodikken:

  •  Hva er kunnskapsbasert praksis og hva betyr det for bibliotekarer?
  •  Refleksjon i fagutøvelsen
  •  Spørsmålsformulering og litteratursøk
  •  Kritisk vurdering av forskningsartikler
  • Implementering: Å omsette forskning til praksis
  • Evaluering: Har praksis endret seg og har det ført til forbedring?

Kunnskapsbasert praksis i helsefag har spredt seg i stor grad. Bibliotekarer framhever viktigheten av kunnskapsbasert praksis overfor studenter og andre brukere, men er i mindre grad opptatt av dette i utviklingen av egen praksis. Høgskolen i Bergen tar dette på alvor og har kunnskapsbasert praksis som strategisk mål for virksomheten.

Innenfor helsefagene ser man at erfaringsbasert praksis har vært viktigst i mange år. Det er en stor utfordring å ta i bruk kunnskapsbasert praksis. Forskningsbasert kunnskap er dessverre ofte den vi sist tar i bruk. I en travel hverdag  får vi få forskningsbaserte innspill til våre erfaringer. Men, når vi skal endre en tjeneste bør vi også ta i bruk forskningsbasert kunnskap. Lena var opptatt av begrepsbruken. Vi skal bruke kunnskapsbasert på norsk, ikke evidensbasert.

Lena Nordheim baserte mye av sitt kurs på Andrew Booth fra Sheffield Universitys arbeid med kunnskapsbasert bibliotekpraksis. Hans bok fra 2004 er gratis tilgjengelig: http://ebliptext.pbworks.com/w/page/11864789/FrontPage.

Bibliotekreform 2014 nevner viktigheten av forskning flere steder:
“Forskning er viktig for faglig og metodisk utvikling. Bibliotekene trenger forskningsbasert kunnskap som kan bidra til å utvikle praksisfeltet” (s. 37)

“Biblioteksektoren skal bygge på relevant forskning om bibliotekenes tjenester og bibliotekene som samfunnsinstitusjoner” (s. 38).

Dessverre ble ikke dette sentrale punktet tatt med i Stortingsmeldingen om bibliotek.

 

 

Trinnene i kunnskapsbasert bibliotekpraksis:

  1. Formulere et klart definert spørsmål som er viktig og relevant for bibliotektjenesten
  2. Let etter publisert og upublisert litteratur, samt andre pålitelige kilder etter beste tilgjengelige kunnskap som kan besvare spørsmålet
  3. Vurdere kunnskapens validitet (metodisk kvalitet) og relevans
  4. Vurdere den relative verdien av forventede fordeler og kostnader ved en eventuell endring av praksis
  5. Evaluere betydningen av endringen for praksis

Oversatt etter Eldredge (2000)

SPICE brukes i spørsmålsformuleringen.
Oppgave i SPICE:

Hvordan vise effekter av kassering?

S – folkebibliotek (setting, hvor, kontekst)
P – bibliotekansatte i folkebibliotek (perspective, for hvem)
I – tiltaket, måling av kassering (intervention, hva? hvendelse, tiltak, tjeneste)
C – comparison, sammenlignet med hva. Bibliotek som ikke driver regelmessig kassering
E – evaluering, hvilke resultater er relevante? Statistikk over antall media, omløpstall, trafikktelling for å se hvor lenge folk oppholder seg på biblioteket, tidsbruk I forhold til hvor lenge man bruker på å finne boka/mediet

Studiedesign
Fremgangsmåten forskere bruker for å få svar på en gitt hypotese/problemstilling. Randomiserte kontrollerte studier gjøres det få av i bibliotekfeltet. Mixed methods er et voksende område som brukes i komplekse sammensatte situasjoner.

Å finne relevant kunnskap

  • Kunnskap om egne brukere. Brukerundersøkelser, brukertesting, bibliotekstatistikk, logganalyser, uformelle tilbakemelsinger
  • Kunnskap fra erfaring. Egen erfaring og ekspertise, kollegers erfaringer, diskusjonslister, blogger, nettverk og foreninger
  • Kunnskap fra forskning. Databaser, tidsskrifter, rapporter m.m.

Publiserte forskningsartikler innenfor bibliotekfaget finnes grovt sett innenfor seks domener:

  • Samlingsutvikling
  • Undervisning og opplæring
  • Referansearbeid
  • Informasjonsgjenfinning og -tilgang
  • Organisasjon og ledelse
  • Bibliotekfaget og profesjonen

Siteringsanalyse av Koufogiannakis, Slater, og Crumley fra 2004.

Viktig gratis kilde er LISTA: www.libraryresearch.com. Les mer på http://www.ebscohost.com/public/library-information-science-technology-abstracts-lista

Systematiske oversikter slik som den utarbeidet for AI, finnes det få av i vårt fagfelt.
Ragnar Audunson har skrevet en artikkel om kunnskapsbasert praksis og viktigheten av oversiktsartikler.
Det er viktig å kunne kritisk vurdere forskningsartikler. Formatet for en vitenskapelig artikkel er gjerne etter IMRAD-prinsippet: Introduction, Method, Result And Discussion.

Hvordan finner man fram i en artikkel?

  • Formålet og forutsetningen for studien finnes vanligvis under introduksjon, bakgrunn eller evt. avsnitt om litteratursøk
  • Opplysninger om metode (studiedesign) og datainnsamling finnes vanligvis i et eget avsnitt kalt metode eller metodologi
  • Resultatene vil ofte være rapportert i et avsnitt kalt resultater, analyse, eller funn
  • Studiens konklusjoner og begrensninger finnes oftest i et avsnitt kalt diskusjon eller konklusjon

Tilpasse, implementere, evaluere
Styrkeanalyse er et verktøy hvor man undersøker positive og negative faktorer som fremmer og hemmer endring.

Refleksjon i fagutøvelsen

  1. Stadig stille spørsmål ved egen praksis
  2. Være skeptisk til nåværende praksis
  3. Være lydhør for og verdsette andres meninger
  4. Være bevisst på både styrker og svakheter ved egen kunnskap
  5. Ha oversikt over forskningsbasert kunnskap over eget område
  6. Kontinuerlig læring

Bruke forskning i praksis -noen tips

  1. Integrere KBP i stillingsbeskrivelser og personalutvikling
  2. Praktiser kunnskapsbasert prosjektarbeid
  3. Legg i KBP i fastsatte møter
  4. Integrer KBP i bibliotekets strategi
  5. Utvikle bibliotekets nettsider etter KBP-prinsipper
  6. Utvikle kunnskapsbaserte spørreskjema
  7. Praktiser kunnskapsbasert samlingsutvikling
  8. Evaluer brukeropplæringen
  9. Bruk kunnskapsbaserte standarder eller retningslinjer
  10. Start en lesegruppe (journal club)

Sjekkliste for å vurdere kvalitativ forskning utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. https://docs.google.com/open?id=0B-OlYqbei2XkMzQ3ZDc1YmUtZjc3My00YTI5LWEyNmQtNjk2YzU3YjM4OTE5. Det nasjonale kunnskapssenteret har også utarbeidet en håndbok om hvordan de oppsummerer forskning. http://www.kunnskapssenteret.no/Verkt%C3%B8y/Slik+oppsummerer+vi+forskning.2139.cms