Forskerseminar om e-bøker på IVA

ThompsonFredag 10. mai arrangerte den danske bibliotekutdanningen IVA et forskerseminar om ebøker. Seminaret hadde to hovedinnlegg, samt innlegg fra ulike forskere som presenterte egne prosjekter. Hovedinntrykket er at det meste er usikkert. Ingen kan gi noe godt svar om hvordan den digitale publiseringen vil se ut om fem eller ti år. I mellomtiden er den enes gjetninger like gode som den andres. Trender er det imidlertid mulig å si noe om, og i så måte var dagens mest interessante innlegg professor Thompson sitt. En av forskerne trakk frem et interessant perspektiv fra Danmark og Sverige. Han mente at folkebibliotekene i disse to landene har hatt samme rolle som Amazon har hatt i USA og UK, en pådriver for e-boka.

John B. Thompson, Cambridge University – The digital revolution in Publishing

Professor i sosiologi. Han har en kontekstuell tilnærming. Hva er det ved teknologien som brukerne setter pris på. Det eksisterer svært mange spekulasjoner om fremtiden, men vi vet lite om hvordan fremtiden vil bli. Den digitale revolusjonen er ikke en enkelt ting. Blir feil kun å fokusere på en ting. Vi forenkler en kompleks situasjon og det er behov for en mer analytisk tilnærming.

Forlagsverden er i en kritisk fase. Sosial og økonomisk utvikling som har vært siden 60-tallet og den digitale utviklingen. Må se på disse endringene i sammenheng.
Fire ulike nivåer som påvirker endringer i publiseringssektoren:

1. Operating systems. Stor endring i måten forlagene arbeider på. Konsolidering har hatt stor betydning

2. Management and manipulation of content. Separerer innhold og form.

3. Salg og markedsføring. Et av de mest komplekse og minst forståtte omårder. Amazon er et eksempel på radikal endring. PR bort fra ordinære media over i andre former

4. Content delivery. Ikke lenger behov for å binde innholdet inne i en papirbok. Utgivere kan hoppe over mange ledd i kjeden. Underlig at ikke flere forlag allerede gjør dette.

Hvorfor ønsker folk innholdet i elektronisk form. Added value. 9 ulike former for added value:

1. Ease of access
2. Raske oppdateringer gjøres rimelig.
3. Skala, tilgang til mer. Relevant innhold
4. Søkeverktøy i mye større grad
5. Portability. Frigjort fra det fysiske formatet.
6. Stor fleksibilitet. Sørre skrift, ordbok
7. Rimeligere løsninger fordi verdikjeden blir kortere. Retur innebærer store kostnader
8. Intertekstualitet.
9. Multimedias muligheter

4 Ulike former for innhold:
Data
Informasjon
Kunnskap, innebærer også analyse, aggregert kunnskap, discrete results f. Eks artikler. Sjelden man leser et helt tidsskrift igjennom. Søker på emner, derfor så viktig å være online. Skala er svært viktig. Naturlig at ordbøker og leksika har migrert til digitale plattformer. Sustained knowledge eks Oxford schilarship online
Narrative – romaner, biografier, krever kontinuerlig lesing, lavere pris og enklere tilgang gjør at man ønsker dette. Men, man mister også bokens materalitet og følelsesmessige objekt. Et objekt som kan vises frem og deles med andre. Både fordeler og ulemper

Vi vet ikke hvor langt utviklingen vil gå særlig når det gjelder pedagogisk kunnskap og narrative fortellinger.

Teknologi og typer av publisering. Store endringer skjer, men vi vet lite om hvor vi vil ende.Thompson antall salg

Eksempel fra usa. Tar utgangspunkt i forlagsbransjen. På80-tallet ble det gjort mange forsøk men, de feilet. Endringen kom ikke før i 2008 med innføring av Amazon i 2007. Ble gjort store invisteringer, men ingenting skjedde altså før dette. Enormt rask utvikling, særlig sett i forhold til generell økonomisk krise.

0,1 prosent av salget i 2006. 20 prosent i 2011. I UK 8 prosent i 2011 og øker raskt.

Forventet at salget ville bestå av businesslitteratur. Det skjedde ikke. Genre: fiksjon, krim, scifi, romanser er mest populære. 60 prosent av romanser en forfatter ga ut ble utgitt som ebøker. Jonathan Franzen solgte 25 prosent av sin bok “Freedom” som ebøker.
Faglitteratur er ikke like populært. 20-25 prosent av salget er ebøker. Men dette er bøker som er enkle i formen.

Enkel narrativ tekst foretrekkes. Mer kompliserte tekster, som illustrerte kokebøker ser man små endringer for.
Ingen vet hvordan dette bildet vil endres fremover. Dette er en trend som ikke kan forutses. Ser utsom ebøker er i ferd med å avta salgsmessig i usa, men vanskelig å se om dette er noen trend. Men tallene sier noe om at veksten er mindre dramatisk. Sier ingenting om fremtidig utvikling. Uansett er vi vitne til en dyptgripende endring i forlagsbransjen.

Vil ebøker underminere salget av paperbackutgaven? Paperbackmarkedet hadde problemer allerede før ebøker kom på banen.

Risks and threats for forleggerne:
1. Disintermediation. Forleggeren betaler regningen. Gode utgivere øker kvaliteten på forfatterens innhold. Salg og markedsføring. Enorm utfordring å tiltrekke seg leserens oppmerksomhet.
2. Piracy. Hva gjør forleggerne. Sikkerhet med drm er viktig for forleggerne, men mislikes av leserne. Forleggere rettsforfølger ulovligheter. Google bokprosjekt ble saksøkt. Proaktiv når det gjelder å tilby markedet innhold. Er det et marked, må forleggerne være raske til å svare på det.
3. Price deflation. Amazon Kindles utspill med å tilby bøker på den viktigste boklista for 9,99 i stedet for kanskje 29. Aazon tapte mye penger, men tok markedsandeler. Forleggerne var urolige for at verdien av en bok kun er verdt 9,99 slikiTunes tidligere badde gjort for sanger. Amazon ønsket kun å ta markedsandeler. Bruke markedsmakt til å presse forleggere på pris. Ødellege verdiene i kunnskapsindustrien. Dette er den virkelig store utfordringen. Det enorme presset på pris. Amazon og Apple bruker pris på innhold for å øke salget av sine produkter.

Hva kan forleggerne gjøre. De må øke bevisstheten om verdien av eget innhold. Amazon er svært aggressive. McMillian ble boikottet av Amazon. Us dep har saksøkt forleggerne for prissamarbeid. Trenger mange ulike fysiske medier å lese på. Trenger et marked med mange konkurrenter på tekniske plattformer.
Dagens forretningsmodeller er i endring. Spillet er i endring hele tiden.

Noen trender
1. Amazon vil fortsette og vokse. Fysiske bokhandel vil minske. Fysisk bokhandel er i store problemer, Amazon viktigst
2. Forleggerne vil få økt press, økt konsolidering eks random house og penguin
3. Kampen for synliggjøring vil øke, mer markedsføring på nett
4. Endring fra trykt til digital vil fortsette, men vil variere med ulike genre
5. Stadig press på pris gir enda større press på å få ned kostnader
6. Tradisjonell infrastruktur vil få økt press. Endre fysisk distribusjon
7. Small publishing operations will Prolifierate and threats of disintermediation will abound

Eboksalget i Norge er rundt 1 prosent av totalen. I Danmark har man holdt tilbake elektronisk publisering pga frykt for lave priser. En dansk forlegger mener bibliotekene er en stor del av problemet fordi brukerne ikke forstår at de må betale for innhold når de er vant til å få det gratis. Behov for statlig finansiering for forskningsinnhold.

DRM spørsmålet er ikke avklart. De store ønsker drm, noen mindre forlag fjerner det. Dette er et åpent uavklart spørsmål. Thompson mener at forlagene har behov for sikkerhet.

Thompson mener akademiske bibliotek har vært foregangsbrukere. Bruker biblioteket hele tiden, men ikke fysisk. Bibliotekets rolle er i endring, er fremdeles en information hub.

 

Den digitale litterære kultur: E-bogen og dens alternativer
Søren Pold: Århus Universitet

Ebøker er kun et element av mange. Veldig opptatt av monitoreringen. Både Apple og Amazon har stor kontroll av innhold og endrer innhold. Electronic frontier foundations overvåking av ebøker.

Bezos.cc kunstprosjekt av Johannes Osterhoff. Kan ikke lenger lese en bok anonymt på Amazon.

Annet prosjekt er Ubermorgen – Kindle Forkbomb. Klipper opp Samuel Becketts tekst i små biter. Selges som litteratur.
Boken som kunstnerisk medium og hvordan den digitale teknologien kan forme boken.

Pold har laget et prosjekt sammen med blant annet Roskilde bibliotek – “Tilfeldigvis er skærmen blevet blæk”

Viktig å vise frem at Det finnes alternativer til Amazon.

Nye biblioteker: Calibre http://calibre-ebook.com/
Lage sitt eget bibliotek utenom Amazon og andre proprietære løsninger.

Vertical integration and the Swedish ebookmarket in an international context
Anna-Maria Rimm, Uppsala Universitet

De fleste svensker leser ebøker på ipad.

Bonnier er størst og også deleier i elib.se. Ingen restriksjoner i vertikal integrasjon. Blir møtt med mye kritikk, men lite gjøres. Mangel på synliggjøring av andre forlags litteratur og tilgjengelighet er de to største utfordringene i Sverige.

Metadata er svært viktig. Ebøker er omtrent 1 prosent av det totale markedet. Utviklingen går sakte selv om alle forlag er enige om viktigheten av å satse.

Utfordringer for de små forlagene
Økonomi. Prosene er for høye i Sverige. Vat på 25 prosent.
Forlagene har ikke penger til å utgi digitalt, produsere epub etc
Enklere å låne enn å kjøpe ebøker. Eksisterer få sperrer for utlån av ebøker.
Den fysiske boka har høy status i Sverige.
Stor frykt for piratvirksomhet. Ikke behov for piratvirksomhet fordi vi kan låne på bibliotek.
Mangel på statistikk om bokmarkedet, selv om det er bedring.
Det er stor mangel på metadata

Enkelt å lage pdf. Små forlag kan selge direkte til kundene. Harlequin http://www.harlequin.com/ er et eksempel på et forlag med suksess på ebokutgivelser.

Amazon har kjøpt opp goodreads og imdb for å sikre seg metadata.

Bookstats project http://www.bisg.org/

13:45 E-bogen i Danmark anno 2013 20130512-113345.jpg
Stig Hjarvard & Rasmus Helles, Københavns Universitet

Presentasjon av prosjektet http://mediatization.ku.dk/

Bibliotekene i Danmark har tatt en viktig rolle for å skape gode rammebetingelser. Bibliotekene har vært proaktive.

Utførte en survey i mars 2013 til en representativ del av befolkningen over 14 år. 1205 respondenter fra et internettbasert panel.

Ebøker er et supplement til å lese bøker på papir. Ebokleserne er yngre. 60 prosent er ca 30 år.

På hvilken enhet leser de. 40 prosent bruker nettbrett.
Hvor finner de sine ebøker. Gratis samlinger og fra bibliotek er de viktigste kildene.

Hva skal til for å få deg til å lese flere ebøker? Svært få visste dette. Sier noe om at ebøker spiller en liten rolle for folk flest.

Lesing på engelsk. Flere eboklesere leser bøker på engelsk. Stemmer bra med det vi gjelder for early adopters generelt.

14:05 Litteratur I digitale omgivelser
Øyvind Prytz, Norsk Kulturråd

Jobbet med dette i et år og prosjektet har ca et år igjen. Jobber med en rapport på området.

Forfatter, teksten og leseren er i sentrum for forskningen.

15:00 Kampen om platforme og devices
Haakon Lund, Københavns Universitet

Ipad er en applikasjonsbasert ebokleser.
En ebok er data samlet i en fil.
Epub3 er nyeste epubformat. Kindle har laget sitt eget format basert på epib. Kan ikke leses på annet enn Kindle.

Comparison of e-book formats – ligger på wikipedia http://en.wikipedia.org/wiki/Comparison_of_e-book_readers

Udfordringer for biblioteker og kulturpolitikOppsummering

Lisbeth Worsøe-Schmidt: Københavns Universitet

Keiserens nye klær
Vi er i et digital interim. Vi er i starten av noe nytt og vet ikke helt hvor vi skal.
Eierskap vs rettigheter til å bruke kopier
Kjøp vs lisensiering
Har vært et lovregulert område i flere hundre år.
Innfører markedsprinsipper i offentlige institusjoner.
Off myndigheter snakker med to stemmer, bøker er bare en vare, men når de snakker om å låne ut så har bibliotekene hatt en sentral rolle.

Hovedkonflikt
Privare interesser vs samfunnets interesser