Farvel til Biblioteklaboratoriet

Robert Engels, Popsenteret

Fredag 18. november arrangerte Biblioteklaboratoriet sitt avslutningsseminar. Etter fire år er det nå slutt på dette viktige utviklingstiltaket som har hatt fokus på teknologisk utvikling på bibliotekfeltet.

Prosjektet har vært organisert gjennom en prosjektgruppe som har bestått av:

  • Nils Pharo
  • Magnus Enger
  • Jannicke Røgler
  • Anne-Lena Westrum
  • Jørn Helge B. Dahl
  • Rurik Greenall
  • David Massey

Nils Pharo har fungert som prosjektleder mens Kim A. Tallerås har vært prosjektets sekretær og stått for daglig drift og redaksjonelt innhold på nettstedet.

Fredagens avslutningsseminar hadde gledelig stor deltagelse med 70 påmeldte. Forhåpentligvis viser dette at det er en interesse for det bibliotekteknologiske i bibliotekfeltet. Seminaret hadde en bottum up tilnærming og viste en rekke resultater fra prosjekter spredt rundt i bibliotekmiljøet. Mange av prosjektene har hatt utgangspunkt i miljøet rundt Biblab og det var derfor naturlig at flere fra prosjektgruppa presentere resultater fra prosjektene.

Deichmanske bibliotek gjør mye bra. De jobber med semantisk web med rdf som utgangspunkt.

[vimeo 9848513 RDF beginners guide]

RDF representerer et helt sentralt skifte for metadata. Det haster for bibliotekfeltet å lage relevante data i RDF. Det som er gledelig er at både bibliotekutdanningen og flere bibliotek har fokus på dette. Det var også bred enighet på seminaret om at NORMARC må begraves. Det var flere deltagere fra NB på seminaret, men dessverre ingen fra Mo i Rana hvor utviklingsmiljøet befinner seg. Synd, særlig fordi en konstruktiv dialog mellom NB og resten av bibliotekfeltet om den teknologiske utviklingen er svært viktig.

Rurik Greenall har koblet bibliotekdata til tjenesten Disqus og presenterte dette. Det er en utfordring å finne en unik identifikator og Rurik fant at selv om ISBN skrives på et uttall måter og kan gjenbrukes, så var det likevel ISBN som er best å bruke som unik identifikator.

Magnus Enger presenterte hvordan man kan bruke Linked data i et biblioteksystem. Magnus har benyttet Koha og viste hva som er mulig å få til i dagens løsning. Dbpedia ble brukt som kilde for å lage rikere data.

Robert Engels fortalte om sluttbrukertjenestene basert på Linked data de har utviklet ved Popsenteret i Oslo. Robert hadde et svært interessant innlegg som også forklarte datamodellen Popsenteret jobber ut i fra. Robert har også samarbeidet med Deichmanske tidligere og det foreligger planer om flere samarbeidsprosjekter. Et samarbeid mellom musikkavdelingen og Popsenteret vil kunne være bli svært bra. Det kan se ut som Popsenteret får enda bedre løsninger enn det Rockheim har. Men siden de samarbeider tett og dataene er det enkelt å dele på informasjonen. Og det er jo det det handler om. Dataene må ut av siloene og lagres i formater som gjør deling og gjenbruk enkelst mulig. David Massey hadde det som utgangspunkt for sitt innlegg om dataene fra Ønskebok.

Hvem som er eier av dataene er selvfølgelig helt sentralt. Så lenge bibliotekene benytter Bibbi postene fra Biblioteksentralen, så eier ikke bibliotekene sine data. Dette begrenser bruken av dataene mye og er et stort problem når man skal utvikle nye og mer relevante tjenester.

Referanser

Linked data artikkel på Wikipedia
Søk på #biblab11 på Twitter
Søk på #biblab11 på Topsy
Biblioteklaboratoriet: www.biblab.no
Allmenningen: http://wiki.biblioteklaboratoriet.no/index.php/Norsk_versjon_av_Öppna_bibliotek
Öppna bibliotek: http://biblioteket.se/default.asp?id=14392
Pode: http://www.bibpode.no/
NB/Biblioteksøk: http://www.nb.no/nbdigital/bibsokblogg/