Første verkstedsuke med SiP, statistikk i praksis

Ti kursdeltagere inntok denne uka LATINAlabs lokaler på Høgskolen i Oslo. Kursdeltagerne er meget kompetente og representerer bredden i bibliotekfeltet. SiP følger modellen til Latinalab når det gjelder design. Det er verksted som er modellen og hensikten er å øke læringsutbyttet til deltagerne. I denne sammenhengen gjelder dette også i høyeste grad for de to lederne Tord og Jannicke Ved å jobbe med egne prosjekter, individuell veiledning, presentasjoner i plenum og innlegg fra lederne av verkstedet gis det stor variasjon i kursinnholdet.

De to første dagene har gått med til å opprette blogger for hver enkelt deltager og diskutere deltagernes fordypningsprosjekter. Presentasjonene ble gjort ved hjelp av google s presentasjonsverktøy. På to dager har deltagerne opprettet gmailkonto, laget egen blogg i wordpress, blitt introdusert for google skjema til å lage spørreundersøkelser og laget egen presentasjon i google dokumenter. Samtlige blogger er samlet på en Netvibesside slik at vi lettere kan dele hverandres kunnskap og kommentere hverandres arbeid.

Mange av verktøyene var nye for en del av deltagerne, men samtlige behersket de grunnleggende funksjonene på kort tid.

Verkstedformen er nok en ukjent kursform og forventningene om mer tid til gjennomgang og mer tradisjonell tavleundervisning har blitt uttrykt fra flere. Statistikk og analyse er et område bibliotekarer flest har liten innsikt i. Bibliotekarer trenger hjelp til å se hvordan statistikk kan brukes som et godt styringsverktøy. Hvilke tall gir gode og relevante analyser som kan brukes mot bibliotekeiere.

Indikatorer var tirsdagens spesielle tema. Vi fikk meget interessante diskusjoner rundt utvelgelsen av indikatorene laget av en gruppe nedsatt av ABM-utvikling. Flere av medlemmene er også deltagere på verkstedet. Det var kun indikatorene A1 – Andelen av kommunens driftregnskap og A2 – Kostnad per åpningstime som vi rakk å diskutere. Begge disse indikatorene er meget problematiske å benytte. Bibliotekarer er i liten grad skolert for å tenke i økonomiske termer, og denne typen av indikatorer blir dermed ekstra problematiske. I tillegg er det ingen standard for hvordan kommunene registrerer driftsregnskapet i KOSTRA, slik at tallene ikke blir sammenlignbare. Ved å gå i dybden på to av indikatorene fikk Tord illustrert på en meget overbevisende måte hvor vanskelig bruken av indikatorene er og ikke minst analysen og fortolkningen av disse. For å kunne benytte disse indikatorene må man ha dybdekunnskap i hvordan kommunes økonomi fungerer. Konklusjonen er at bruk av indikatorer må gjøres med forsiktighet og man må ikke minst velge indikatorer som ikke er mulig å misforstå. Vi diskuterte også hva som i dag skal inngå i et biblioteks produksjon. Tradisjonelt har det kun vært utlånet som har vært målt. I dag bør både utlån og besøk inngå i produksjonen.