DEFF og DDB

Kunstinnstallasjon hos Kulturstyrelserne

Møte med DEFF 9. mai
Vi ble vennlig mottatt av Anne Sandfær, som er sekretær for programgruppen om brugeradfærd, programgruppe B i DEFF

Styrelsen og DEFF
Per 1 januar 2012 ble tre styrelser fusjonert. Alle har vært under kulturdepartementet.
Styrelsen har den samme oppgaveportefølje. Organisasjonen er ikke helt på plass, men styrelsen har organisert seg i fire sentra. Senter for bibliotek, media og digitalisering har ca 100 ansatte, og er det største av de fire sentrene.

Om DEFF
DEFF er en samarbejdsorganisation for danske fag-, forsknings- og uddannelsesbiblioteker. DEFFs øverstansvarlige instans er et koordinationsudvalg bestående af repræsentanter fra Kulturministeriet, Ministeriet for Forskning, Innovation og Videregående Uddannelser og Ministeriet for Børn og Undervisning.

DEFF er ikke involvert i digitalisering. Det er de tette samarbeidet mellom de ulike bibliotektypene som danner utgangspunkt. Nasjonal transportordning finansiert av styrelsen.


Det har vært gjennomført en rekke vellykkede integrasjonsprosjekter.
http://www.lektier-online.dk/ har vært meget vellykket og gir en til en leksehjelp til unge via nettet. Det er Stadsbiblioteket i Århus som kjører prosjektet. Tjenesten baserer seg på frivillige studenter som chatter med barn som trenger leksehjelp. Biblioteket står for lokalet og studentene. Nå ses det på hvordan bibliotekene kan bli mer direkte involvert. Prosjektet er en del av regjeringens program for å fremme integrasjon overfor fremmedspråklige barn og unge.

En nasjonal tenketank for digital dannelse er under etablering. Igangsatt for gymnasnivå, finansiert av DEFF. Gymnasene kom med i DEFF for ca tre år siden. Vgs bibliotekarene har tradisjonelt vært lite organisert.

DEFF dekker utdannelsen etter folkeskolen.
DEFF felles initiativ mellom tre departement, noe som gir en komplisert struktur. Det skaper noen utfordringer å være en del av kulturstyrelsen samtidig som tre departement er medeiere. Finnes svært få som har samme modell i Danmark. Jeg synes det er svært bra at det er mulig å forplikte tre departement til å samarbeide. Jeg kjenner ikke til noe tilsvarende i Norge.

Budsjettet er tilsammen på 22 millioner i DEFF. Hver gruppe har 1,7 millioner hver til utdeling av prosjektmidler. DEFF er en nettverksorganisasjon med mer enn 300 bibliotek som deltagere.

Som følge av ny strategi har DEFF laget fire programgrupper.  Studentene er den tradisjonelle målgruppen. DEFFs strategi må passe inn i universitetenes strategi.
Pga innsparinger i universitetene i Danmark ser man at universitetene blir mer introverte. Konsekvensen er at fellestanken og delingskulturen er i ferd med å forvitre. Universitetene blir dessverre mer lukkede som institusjoner.

DEFFs sekretariat
Det er faste frister for søking av midler. Sekretariat For programgruppene. Lisenssekretariat. Deltagelse i knowledge exchange http://www.knowledge-exchange.info/Default.aspx?ID=1

Knowledge Exchange is a co-operative effort that supports the use and development of Information and Communications Technologies (ICT) infrastructure for higher education and research.

The Knowledge Exchange partners are:

Programgruppene:
De nye gruppene er dannet på bakgrunn av ny strategi og tidligere erfaringer.
Målet nå er å øke samarbeidet på tvers.
A adgang. Infrastruktur, større tekniske prosjekter,
B studenter. Møte med brukerne
C forskere. Utvikling, kompetanse og service til forskerne. Open access
D små og mellomstore virksomheter. Utvikle tjenester til små og mellomstore bedrifter. Vekst er det nye buzzordet i Danmark. Informasjon er vitalt for å få til vekst. Skal kun være overfor forskningsbaserte virksomheter, f. eks biotech. Dette må ses i forhold til de erfaringer og tjenester bibliotek allerede har mot denne gruppen. Alumni og nyutdannede forskere er interessante brukergrupper å nå. To pilotprosjekter er under planlegging. Det handler veldig mye om lisenser. Samarbeid forskningsbibliotek og forskningspark. Noe av det samme gjøres i England for tiden.

Programgruppene lager handlingsplaner. Programgruppenes budsjett skal dekke prosjektene.
Prioriterer prosjekter som kan være nasjonale.
Konsolideringsområder, nasjonale oppgaver. Helfinansiert av DEFF og bibliotekene.

14 anbefalinger om en nasjonal implementering av open access. Arbeidet stoppet opp etter valget. Trykket kommer nå nedenfra, fra unge forskere. Forskningsrådene begynner å stille krav til open access. DEFF er svært opptatt av dette og jobber tett med blant annet jisc i england gjennom nettverket knowledge exchange.

Danskernes Digitale Bibliotek
Michael Anker orienterte om Danskernes Digitale Bibliotek, DDB.

Prosjektet er nå i ferd med å starte opp. DDB er en av anbefalingene i rapporten: «Folkebibliotekene i vidensamfundet». Har blant annet sin bakgrunn i stenging av filialer som følge av vanskelig kommuneøkonomi. Det er et problem å formidle fysisk og digitalt materiale og se dette i en sammenheng. Digitale medier var lite synlig. Formidlingen ble spredt på mange ulike plattformer uten at disse har spilt sammen. Ulike systemer utviklet i den enkelte kommune.

Erkjente at bibliotekene ikke nådde ut med sine tjenester på nett.
Ereolens https://ereolen.dk/ avtaler løper ut til sommeren. Utfordring i forhold til bibliotekvederlaget.

Biblioteksvagten har vært gode på å spre tjenesten ut, f. eks egen inngang på Jyllandsposten.

DDBs eiere er KS (på dansk KL). Det finnes ingen overordnet strategi per i dag.  DDB skal være en distribuert løsning. Fokus på infrastrukturen. Bygges på open source. Bygger på kjente standarder, teknologier og erfaringer. Ting http://ting.dk/ som felles databrønn. Ting tas videre med i DDB. Fått ting evaluert av et konsulentfirma som fant at modellen var solid og fremtidsrettet.

Organisatorisk løsning:
Styringsgruppe
Staten betaler noen penger, men kommunene må også bidra.
Daglig ledelsen er i koordineringsgruppen.
Forskningsbibliotekene er ikke med per i dag.
Tre faggrupper:
-Innkjøp og administrasjon av digitale materialer. En samlet gruppe somforhandler på vegne av alle
-Koordinering og admin av en felles digital infrastruktur
-utvikling og formidling av felles for idlingstiltak

Innkjøpsgruppen:
Markedsundersøkelser
Interesseundersøkelser
Kontraktsforhandling
Support og statistikk
Implementering

Digitale innkjøp i danske folkebibliotek i 2010 var mellom 10 og 15 prosent. Usikkert hvor fort den vil vokse, men den vil selvfølgelig vokse fortere med mer innhold.

DDB vil forsøke å sikre mest mulig lik tilgang til materiale. Stor forskjell i utgifter til digitalt materiale i den enkelte kommune. Frivillig tilgang til DDB. Hverken staten eller KLvil tvinge noen til å delta. Maks betaling er 5,10 kroner per innbygger. I tillegg kommer kostnader til medier.

It-gruppen
Bestillerfunksjon. Eu- anbud. Kravspek
Presentasjon av datamodellen. Linked data spiller en stor rolle. Har lov til å ha «likte du den» tjenester slik som amazon.
Danske folkebibliotek ønsker å gå over til ett system, kun tre som ikke er med i kravspek!
Et stort skritt mot en felles infrastruktur. Tar kun med kjernetjenestene. Det er en sentraliseringsbølge i hele Danmark. Ønsker ikke så mange ulike systemer.

Gruppen for utvikling og formidling
Palles gavebord. Mange bruker denne nå som sitt nettsted for barnebibliotek.
Bibzoom. Downloan og streaming
Filmstriben er en flott tjeneste. I Roskilde kan du låne fem filmer gratis per måned. Mye smalt, dokumentar og for undervisningsformål. Men, tjenesten har også en del helt nye filmer. DBC har utviklet tjenesten. DBC er statlig og kommunalt eid og utvikler en rekke tjenester.

Ereolen. Mulig karenstid i neste versjon. Adobe reader gjør at brukerterskelen kan være et problem. En nylig undersøkelse fra Ohio viser at 50 prosent faller fra når de skal forsøke å låne.
Ønsker mer feel and look som amazon. Det kommer en streamingløsning hvor de jobber for å få en offline løsning.

DDBhar 44 millioner i alt. Ca 17 millioner kommer fra staten.
Prosessen går langsomt og byråkratisk. Nå skal det ansettes en leder for DDB. Håper å få på plass lederen etter sommeren. Tungt å samarbeide med KL, men det er helt nødvendig.

DDB blir fort et politisk spørsmål. Hver kommune bruker ca 500 kroner per innbygger på bibliotek. Maksimalt bruke en prosent av det samlede budsjettet på digitalt bibliotek i den enkelte kommune.