Kategorier
1.biblarbeidet 23offentligeting Foredrag

Omvendt fagdag på HIOA

23offentligeting hioaDenne vinteren og våren har jeg jobbet med videreutvikling og tilpasning av 23 offentlige ting til Open edX. Nettkurset nærmer seg ferdigstillelse og det er kun en siste kvalitetssjekk som gjenstår før kurset er helt klart. Kurset skal etter det gjennomgå en siste sjekk hos HIOA før det legges ut på en ny server som skal være operativ fra 1. august.

Alle som ønsker å ta kurset kan da enten melde seg på med en FEIDEbruker om de har det eller en vanlig tilgang som må bekreftes med egen epost.

Onsdag 7. juni hadde HIOA en egen fagdag hvor alle som har deltatt på PISAkurset, HIOAs egen kursing for å lære og lage nettkurs fikk mulighet til å vise frem resultatet av kursingen.

Dagen ble åpnet av rektor Kurt Rice som snakket om satsingen på Digitalt universitet. HIOA har store ambisjoner på det digitale området. Sazhan Reman, teknologidirektøren i Microsoft holdt også et innlegg hvor han pekte på de digitale mulighetene og hvordan bruken av teknologien endrer måten vi lever på. Det digitale blir mer og mer en integrert del av våre liv.

Etter den felles åpningen var det presentasjoner fordelt på ulike bygg på campus. Jeg holdt min presentasjon på P48 i samme bygg som hovedbiblioteket.

Open edX øker i bruk i resten av verden, noe som er med på å sikre en robust utvikling av verktøyet. Det er akkurat den samme erfaringen vi har gjort med bruk av WordPress. Når bruken blir så stor blir det også utviklet stadig ny funksjonalitet med velfungerende nettsamfunn hvor mange bidrar.

Under er presentasjonen jeg holdt på HIOA

Kategorier
1.biblarbeidet 23ting Digidel Prosjekt

Multimedialt innhold – digitale læreverk

edx
Kilde: Wikipedia commons

De siste årene har jeg med ujevne mellomrom laget korte videoer om ulike faglige tema. Jeg har blant annet snakket om kassering, laget instruksjonsvideoer om norsk bibliotekindeks og 23 offentlige ting. Kvaliteten har vært varierende, og det er først med PISA-kurset jeg har hatt mulighet til å sette av tid over en periode for å kunne dykke dypere ned i hvordan man bør produsere videoer. Hva kjennetegner en god instrukusjonsvideo, promoteringsvideo etc. Som i tidligere situasjoner når jeg skal lære noe nytt, har jeg startet der jeg er og bygget kunnskap og erfaring sten for sten.

PISA-kurset er utviklet i Open edX og har klart kombinasjonen av å lære bort hvordan edX plattformen fungerer,  hvordan man utvikler et digitalt læreverk samtidig som kurset i seg selv er et veldig godt eksempel på et digitalt læreverk. Instruksjons- og presentajonsvideoer i ulike former er en viktig del av kurset. Kursdeltakerne har hatt som oppgave å lage egne videoer blant annet for å presentere kurset.

PISA-modellen har fire deler:

  • Presentasjon som er korte videoer, tekst, stillbilder, PDF-filer, lydopptak osv som kan erstatte eller supplere forelesninger.
  • Pedagogisk Programmert Interaksjon som er online quizzer, læringsstier, faglige spill, simlueringer o.l. som studentene løser på datamaskin alene eller i grupper.
  • Pedagogisk Organisert Samhandling som er gruppearbeid, øvelser under veiledning, framføringer, ekskursjoner, sanntids diskusjoner, studentdrevet produksjon, publisering og samskriving (f.eks. diskusjonsforum,  blogg/wiki, digital fortelling, ebok), felles utviklings- og forsknings-aktiviteter osv.
  • Analyse der vi spør; Hva skjer egentlig når studentene jobber online og offline? Hvordan kan vi lage bedre tekster, oppgaver, videoer og opplegg generelt? Hvordan kan studentene lære bedre?
Kategorier
1.biblarbeidet Begreper

Paul Moxnes om erfaringslæring

Kilde: www.gotcredit.com
Kilde: www.gotcredit.com

Jeg hører og jeg glemmer.

Jeg ser og jeg husker.

Jeg handler og jeg forstår.

(Confusius)

I 1981 publiserte Paul Moxnes boken «Læring og ressursutvikling i arbeidsmiljøet». Boken oppsummerer forskningen på området og var ment å være til hjelp for alle som jobber med opplæringsspørsmål for voksne.

Et av kapitlene i boken handler om ulike aspekter ved erfaringslæring. Erfaringslæring har vært en grunnleggende premiss for all opplæring jeg har organisert og gjennomført. Det startet med «23 ting om sosiale medier», fortsatte med «Statistikk i praksis» og etter hvert de ulike aktivitetene knyttet til kassering og samlingsutvikling.

Meta-læring er at av begrepene Moxnes bruker i forbindelse med erfaringslæring.

Meta-læringen representerer hva den som skal lære lærer i tillegg til innholdet i det han skal lære. Meta-læring har altså med selve læringsformen å gjøre, de problemer den lærende møter i løpet av læringen, selve problemløsningsprosessen, måten han samarbeider med instruktørene, lærerne og sine meddeltakere på etc. (Moxnes, s. 46).

Jeg har flere eksempler på meta-læring fra min egen undervisningspraksis. F. eks måtte alle som deltok på det delvis nettbaserte kurset «23 ting» lage sin egen blogg. Dette var en stor utfordring for flere av deltakerne, men samtidig ga det et viktig handlingselement i læringen. Enda tydeligere er dette når Buskerudgeriljaen er ute på sine kasseringsdugnader. Da jobber de bibliotekansatte i det lokale biblioteket sammen med geriljaen. Vi deler kunnskap og erfaring og lærer mens vi handler (kasserer). Alle arbeidsplasser har sine former for meta-læring, «en læring som kommer gjennom den daglige erfaring med systemet, dets ideologi og dets praksis» (Moxnes, s 47). Moxnes understreker at «opplæring er aldri opplæring alene, den innbefatter alltid en meta-læring» og at «All meta-læring» er en læring av erfaring, og den foregår i alle opplæringssituasjoner».

Kategorier
1.biblarbeidet Bibliotekpolitikk

Bibliotekaren som forsker

lis research logoDet 3-årige prosjektet «The Library and Information Science Research Coalition» hadde som mål å fremme bibliotekforskningen i Storbritannia. Prosjektet ble avsluttet i 2012, men det innholdsrike nettstedet er fremdeles tilgjengelig selv om det ikke lenger oppdateres.

Hazel Hall, professor ved Social Informatics, Edinburgh Napier University var koordinator og pådriver i prosjektet. Hun er en aktiv og interessant blogger å følge.

Nettverket var opptatt av at ikke bare forskere skal drive forskning, men at også bibliotekarene bør oppfordres til å drive forskning på egen praksis i eget bibliotek.

En idédugnad på en av nettverkets mange konferanser ga en lang liste av hvorfor dette er viktig for både den enkelte bibliotekar og for hele bibliotekfeltet. Det er ikke vanskelig å være enig i punktene under. At den enkelte bibliotekar utvikler en mer reflekterende praksis og at profesjonen utvikler sin faglige diskurs, tror jeg er særlige nyttige effekter av forskning- og utviklingsarbeid i praksisfeltet.

Forskning er bra for den enkelte bibliotekansatte:

  • Det er interessant – gir mulighet to å utforske noe i dybden, lære noe nytt og tilfredstille egen nysgjerrighet

  • Det utfordrer deg til å bevege deg ut av komfortsonen, utvikle nye ferdigheter og bli mer reflekterende

  • Det gir variasjon til jobben – forskning gir forandring fra de mer rutinepregede oppgavene, en mulighet til å gjøre noe annet og til å arbeide med nye folk

  • Det øker din egen interesse for arbeidsplassen og utvikling av den

  • Det øker arbeidsgleden

  • Det setter deg i stand til å gjøre egen jobb på en bedre måte

  • Det utvikler din egen faglighet og gir større karrieremuligheter

Forskning er bra for bibliotektjenesten og organisasjonen:

  • Det gir kunnskap og evidens om bibliotekenes betydning og gjennomslagskraft

  • Det underbygger strategisk utvikling og underbygger beslutninger

  • Det gir hjelp til å løse problemer og forbereder service

  • Det gir større deltagelse fra de som bruker tjenestene gjennom:

    • Å forstå brukernes ønsker

    • Å vise at du er opptatt av brukernes behov

    • I UH-sektoren å gjøre det dine brukere gjør (markedsføre biblioteket som en vitenskapelig avdeling og bibliotekaren som forskningspartner)

  • Det øker de ansattes motivasjon og dynamikk

  • Det øker organisasjonens rykte og gir anerkjennelse

  • Det gir økonomiske fordeler – ved å gi inntekter eller redusere kostnader

Forskning er bra for bibliotekprofesjonen:

  • Det provoserer fram samtale og debatt (både i og utenfor bibliotekfeltet)

  • Det skaper og formidler ny kunnskap og god praksis – utvikler profesjonens dyktighet

  • Det provoserer fram positive endringer

  • Det utvikler en engasjert og pulserende fagmiljø

  • Det utvikler profesjonens rykte på en positiv måte

  • Det er med å definere profesjonens fremtid

Kategorier
Begreper

Lære å lære

NOUDenne uken ble NOU 2015:8 – “Fremtidens skole – fornyelse av fag og kompetanse” lagt frem og presentert for kunnskapsministeren. NOUen er laget på grunnlag av NOU2014:7 hvor underlaget blant annet er kunnskapsløftet og nyere forskning på læring og skole.

Doktorgradsstipendiat Marianne Hagelia, Høgskulen i Volda skrev i etterkant et interessant blogginnlegg hvor hun viser til forskning på hvordan vi best lærer.

Hun skriver om  digital studieteknikkmetakognisjonmappemetodikk og refleksjon. Elevene skal settes i stand til å forstå begreper, metoder og prosesser.

Hagelia skriver på bloggen noe jeg kjenner meg veldig godt igjen i:

Læring er ikke å lese eller høre informasjon – det er å tenke, reflektere, diskutere og skrive! Først da internaliserer en informasjonen og det blir kunnskap. Dette krever mer arbeid, men til gjengjeld så sløser man ikke bort tid på uendelige forelesninger som man ikke husker mer en 20% av – om man er heldig.

Hagelia viser også til en kronikk i Forskning.no av professor Hermundur Sigmundsson. Han skriver om de fire veiene til læring:

Forskning viser at 4 generelle prinsipper ser ut til å være viktige i forhold til læring av ferdigheter;

1. Intensitet: du må øve mye og ofte.

2. Progresjon: starte på riktig nivå, det vil si utfordringer i forhold til ferdigheter.

3. Positiv feedback: ros når man lykkes.

4. Selvmonitorering: oppgavene bør være lagt opp slik at barnet selv ser når de mestrer.

Skolen klarer ikke å følge disse prinsippene. De som lykkes i skolen lærer hjemme med hjelp av foreldre som har ressurser og tid.

Disse fire prinsippene er noe jeg trenger å tenke mer over når jeg selv tilegner meg kunnskap og ikke minst når jeg selv prøver å lære andre noe. Selvmonitorering av egen kassering kan kanskje være noe? Positiv feedback er i følge Sigmundsson det eneste punktet hvor lærerne har full måloppnåelse.

 

Kategorier
Begreper

Praksis og teori i perfekt harmoni

Professor Rudi Kirkhaug, UiT
Professor Rudi Kirkhaug, UiT

Rudi Kirkhaug professor ved Universitetet var siste post på programmet på utviklingsseminaret for fylkesbibliotekene på Sommarøy. Han hadde fått i oppdrag å snakke om utviklingsledelse og utviklingsstrategier og vinkle det spesielt mot det å være rådgvier i en fylkeskommunal virksomhet.

Kirkhaug har lang praktisk erfaring som leder i private næringsliv og som utviklingsagent i privat og offentlig virksomhet. Kombinasjonen av praksis og teori gjorde dette til et meget interessant foredrag.

Kirkhaug understreket hvor viktig det er å ha en systematisk tilnærming til utviklingsarbeid. Vi må også ha en bevissthet på FullSizeRender (10)forskjellene mellom endring og utvikling. Endring er mer eller mindre radikale strukturelle endringer. OU er en mer prosessuell sak og den handler mer om kontinuerlig prosesser. Det ligger elementer av stabiblisering i utvikling. Begrepene endring og utvikling blandes.

Kirkhaug mener det er noen interessante og spesielle dimensjoner med det å være rådgiver. Det gir et annet perspektiv på utviklerrollen. Som rådgivere mangler vi autoriteten som en leder har. Vi må selge oss inn på en annen måte. Vi må vise fram vår erfaring og faglighet. Gjør vi det på en god måte vil vi ha den nødvendige autoriteten som er nødvendig for å oppnå ønsket utvikling.

Kategorier
1.biblarbeidet

Tidsskriftsklubben i Drammensbiblioteket

Forside rapport om folkebibliotekTidsskriftsklubben i Drammensbiblioteket har ligget litt i dvale det siste året, men onsdag 4. februar hadde ca 15 bibliotekansatte samlet seg for å diskutere og gjennomgå en fersk dansk rapport. Alle tre bibliotekene var representert, med en klar overvekt av ansatte fra folkebiblioteket.

Verdien av en tidsskriftsklubb

I etterkant av diskusjonen og gjennomgangen av rapporten var den en som påpekte viktigheten og verdien av å sette av tid til denne form for refleksjon. Hverdagen er så travel at vi må tvinge oss til å legge inn tid hvor vi kan ta et skritt tilbake fra daglig drift. Vi trenger alle uansett hvilket nivå man jobber på å få innspill til utvikling av både egen og bibliotekets praksis.

 

Kategorier
1.biblarbeidet Artikkel

Vitenskapelig artikkel om Buskerudgeriljaen

cover_journal-libadmArtikkelen The Case for Weeding: The Buskerud Bandits’ Contribution to a Knowledge-Based Discarding Practice in Norwegian Public Librarieser publisert på nett og papir i Journal of Library Administration, volum 54, nr 5, s. 382-402. Tidsskriftet utgis av Taylor & Francis.

Kassering er en viktig kjerneaktivitet i bibliotekene og artikkelen belyser norsk kasseringspraksis og samlingsutvikling. Med utgangspunkt i et lokalt kasseringstiltak i Buskerud fylke som startet opp i 2007, viser artikkelen hvordan et utviklingstiltak kan få effekt lokalt, regionalt og nasjonalt. Siden 2007 har det blitt 2 millioner færre bøker i norske folkebibliotek. Forhåpentligvis kan noe av denne nedgangen forklares med tiltak initiert av Buskerudgeriljaen.

Kategorier
Begreper

Kart over læringsteorier

Nyttig oversikt over de ulike læringsteoriene.
laring

http://cmapspublic3.ihmc.us/rid=1LGVGJY66-CCD5CZ-12G3/Learning%20Theory.cmap

Kategorier
1.biblarbeidet

Tips til hvordan følge med på bibliotekfeltet

Her om dagen fikk jeg et spørsmål om hvilke/hvilket verktøy jeg bruker for å følge med på blogger og sosiale medier?

Det er mange skriveføre bibliotekfolk og det er et hav av dyktige personer å følge. Under er et lite utvalg av folk og tjenester som jeg har funnet nyttig å følge. Uansett hvem du følger er det viktig med input og ikke minst input fra andre land. Australia er f. eks et land som jeg har som ambisjon å orientere meg

Jeg synes Flipboard er svært nyttig. Dette er en app jeg bruker på min Ipad. Flipboard presenterer min facebook, twitter og f. eks nyheter i magasinform. Flipboard lar meg også lagre ting i magasin som jeg oppretter.