Biblioteket lenge leve?

Danske bibliotekarer gir papirboka ti år igjen å leve. Det gir folkebibliotekene ti år å planlegge for et annen type bibliotekrom og andre tjenester enn det vi har i dag. The Atlas of new librarianship anbefaler/befaler bibliotekarene å bli mindre fokusert på de fysiske samlingene, et råd vi med fordel bør følge.

Noen vil kalle e-bøkene siste spikeren i kista for bibliotekene. Webbens brukervennlige inntog har også i stor grad bidratt og vært en stadig voksende konkurrent på informasjonsmarkedet. Og nå tar altså utviklingen et skritt videre med e-bøkenes inntog. Framveksten av digitale læremidler vil også innebære store endringer for bibliotekene. For elevene blir det normale å jobbe på digitale plattformer og med digitale læremidler. Skolebibliotekets papirressurser vil gradvis bli faset ut.

Det er derfor ikke unaturlig at politikerne i en vanskelig økonomisk virkelighet vil prioritere ned bibliotekene. Kulturforskeren Georg Arnestad har påvist at bibliotekene har tapt i kampen om kronene i de siste årenes kulturbudsjetter. En årsak er at driften av alle kulturhusene som har dukket opp de siste årene tar mye midler av kulturbudsjettet. Mange i biblioteknorge kaller situasjonen en langsom død for folkebibliotekene. Økonomien blir gradvis svakere i det enkelte biblioteket. Det blir gradvis vanskeligere bare å klare å holde åpent, og selvfølgelig enda mer problematisk å sette av tid til å videreutvikle driften.

Vanskelige rammevilkår tvinger oss til å se på virksomheten med nye øyne. Kan ting gjøre annerledes, kan vi slutte å gjøre ting? I forrige uke delte Øystein Stabell fra Oppland sine erfaringer med «opening the book» prinsippene på Vestre-Toten folkebibliotek, med bibliotekansatte fra Buskerud. En gjennomgang av samtlige rutiner medførte innsparinger i timebruk tilsvarende 40% stilling på Vestre-Toten.

Men, å jobbe smartere vil ikke være tilstrekkelig. Det er også helt nødvendig å argumentere overfor bibliotekeiere på en overbevisende måte. Argumentering med statistikk er helt sentralt i denne sammenhengen.

Hvilke virkemidler/dokumenter kan vi benytte når vi skal argumentere for bibliotekenes eksistensberettigelse. Det er ikke nødvendigvis slik at bibliotek fortsatt skal eksistere i den formen vi har i dag. Vi må bevise både for omverden og for bibliotekansatte at vi er en nødvendig virksomhet. Er vi ikke det, bør vi alle finne noe annet å gjøre.

Under lister jeg opp dokumenter og virkemidler som kan være til nytte for å utforske fremtiden for bibliotekene:

 

  • Bibliotekmeldingen. Dette er vårt nyeste og viktigste nasjonale styringsdokument. Hva er gjennomført og hva gjenstår å implementere. Meldingen vil også kunne gi oss viktige argumenter.
  • NBs strategi. Det er NB som i hovedsak er ansvarlig for å gjennomføre den nasjonale bibliotekpolitikken.
  • NBFs arbeid. NBF er vaktbikkja som kan stille krav til gjennomføring av viktige tiltak. NBF har tilgang til politikere på høyeste nivå og er en naturlig del av det offentlige ordskiftet.
  • Bibliotekloven. Loven er et viktig instrument. I det revisjonsarbeidet som pågår er det viktig at partene blir hørt og at revisjonen blir robust.
  • Start med statistikk og argumenter med tall. Argumenter med tilstrekkelig gjennomslag er viktig. Bibliotek må argumentere på måter som bibliotekeiere kan forstå.
  • Endringsarbeidet som pågår i det enkelte bibliotek. De største folkebibliotekene og fylkesbibliotekene har en naturlig rolle i å utvikle nye tjenester og videreutvikle eksisterende tilbud. Det er ikke de tidsavgrensede prosjektene som er det viktigste, men det stadige arbeidet med å utvikle kvaliteten på de løpende oppgavene.
  • Lokalt planverk og strategier. Bibliotekene må knytte seg tett opp til eksisterende planverk og arbeidet som pågår med nye planer og srategier. Biblioteket er en integrert del av kommunens virksomhet og er et instrument på linje med andre til å gjennomføre politikken.
  • Erfaringene fra UH-sektoren. UH-sektoren har lang erfaring med å jobbe med digital fulltekst. Avtaleverk, konsortier og brukergrensesnitt er viktige områder å høste erfaringer fra.
  • Folkebibliotekerne i Vidensamfundet. Danskene har gjort et viktig strategisk arbeid. Anbefalingene i denne rapporten er nå i ferd med å implementeres.
  • Videreutvikle lærings- og kunnskapsaspektet i biblioteket. Økt fokus på «Livslang læring»
  • Digital formidling. Her har bibliotekene en stor mulighet. Ikke mange andre aktører tar dette på alvor. Kulturrådet har sagt at de ønsker seg prosjekter med fokus på digital formidling. Lesesirkler på nett, Litteratursiden.no er aktuelle prosjekter. Det er viktig å samle tjenestene for større gjennomslag og synlighet på nett.
  • Partnerskap. I Danmark legges stor vekt på partnerskap med ulike aktører. Samarbeid med kommersielle og ikke-kommersielle institusjoner gir større tyngde til biblioteket og gjør det viktigere i lokalsamfunnet.
  • Konsortier. Sammen er vi sterkere. Tjenesteutvikling må ses i sammenheng og være tilgjengelig for alle bibliotek. Flere går sammen om å utvikle og enda flere får tilgang til nyutviklede tjenester. Utvikling blir også billigere når flere går sammen. Vi blir også mer slagkraftig når ulike fagmiljøer kan jobbe tett sammen. Økonomisk gir det også langt bedre slagkraft å være flere sammen.