Betydningen av den personlige fortellingen

Kunstverk på Drammen stasjon

Verkstedene om samlingsutvikling og kassering som er holdt mange ulike steder i Norge får ekstra gjennomslagskraft og betydning når det er deltagere som deler sine personlige erfaringer med kassering.

I Bodø var det f. eks en som fortalte at det å sammenligne biblioteket med vareutvalget og omsetningen i en dagligvarebutikk, ga god mening for innbyggere på Møre. Selvfølgelig må vareutvalget fornyes og gjennomgås. Bøker går også ut på dato.

Andre kan fortelle deltagerne at da de startet opp på ny arbeidsplass, var det første de måtte gjøre å kassere opp mot halve samlingen fordi det var kaos i samlingen.

Intervjuet med tre bibliotekledere fra Buskerud er et annet eksempel på personlige erfaringer med kassering.

På diskusjonslisten Biblioteknorge har vi nå også fått flere personlige fortellinger om bruk av statistikk og om kyndig veiledning fra Tord Høivik. Etter et svært informativt innlegg fra Tord om statistikk og bruk av KOSTRA kom det flere svar på diskusjonslisten:

Min kollega Petter åpnet samtalen:

Vil takke for en særdeles skarpskrevet og matnyttig e-post, Tord!
Minnes mine dager som biblioteksjef i Aurland og Gud hjelpe meg hvilke argumenter jeg kunne bragt til sjefen hadde jeg kunnet dette den gangen!
Vil på generelt grunnlag også takke for alt det statistiske arbeidet du tilgjengeliggjør både på Plinius og Samstat. Jeg merker nesten daglig at behovet for å kunne begrunne med statistikk øker – og da er det veldig verdifullt å ha arbeidet ditt som dønn solid underlag.
Kultur og utvikling kommer ikke bare gjennom kaos, det er essensielt med målinger også 😉
Beste hilsen, Petter von Krogh, Rådgiver i Drammensmiljøet

Deretter kom det en historie fra Oppland:

Et folkebibliotek i Oppland og jeg er av de som har hatt stor nytte av Tord Høivik sin forståelse for tall. Kort fortalt – kommunen hvor dette biblioteket ligger sliter med penger. Det må kuttes (høres dette kjent ut?). Kommunen leier et konsulentselskap som skal svinge øksa. Selskapet benytter KOSTRA. Disse kommer fram til at kultursektoren i gjeldene kommune har høye driftsutgifter sammenlignet med noen andre utvalgte kommuner. Ut fra disse tallene blir det satt et beløp på hvor mye biblioteket må kutte.  Så trist hadde denne historien slutta hvis det ikke hadde vært for Tord Høivik.
Etter en kort mailutveksling med Høivik, bruk av bloggen Plinius og Samstat hadde vi en motargumentasjon på plass. Vi tok utgangspunkt i de samme tallene som konsulentselskapet brukte til å argumentere for at det ikke var grunnlag for store kutt på biblioteket.
Resultatet ble et lite kutt i stedet for et stort kutt. Samt stor respekt fra kultursjef til biblioteksjef for god og grundig argumentasjon.
Moralen er: Å kunne argumentere med tall kan fort bli en nødvendighet for at biblioteket ikke havner i ”uløkka”. Og – tolking og bruk av kvantitative data er nødvendig kunnskap for å yte en bedre bibliotektjeneste. Jeg oppfordrer alle til å gjøre seg kjent med Høiviks arbeid på dette feltet.
Vennlig hilsen,  Øystein Stabell, Rådgiver, Oppland fylkesbibliotek

Runden med personlige historier er foreløpig avrundet med et hjertesukk fra Askim bibliotek:

Helhjertet hilsen fra Ulla-Britt som opplever det som å tilhøre en truet art i en truet virksomhet om dagen,
Er både opprørt og overrasket over at det faktum at vi er kjent for å være gode skal brukes som våpen mot oss!
Ulla-Britt Waagaard, Askim bibliotek

Disse fortellingene kan man kanskje kalle en type erfaringer med stor forklaringskraft. De peker på behovet for å heve kompetansen og ikke minst behovet for analye på det nasjonale nivået. Statistikk er komplisert og man trenger noen å henvende seg til når kravene om å rapportere med tall øker. Og aller helst bør vi klare å holde oss i forkant av bibliotekeiers forslag til budsjettkutt.