Om e-bokas framtid – seminar på IFLA

The Right to E-read

IFLA satte e-bøker på dagsorden ved å bruke en hel dag av programmet på ulike aspekter ved e-bøker og e-lån. Det var interessant å få høre hvor like utfordringene er rundt omkring i verden. IFLAs anbefalinger for e-lån sammenfaller i stor grad med de norske utviklet av NBF.

Med et saksområde som e-lån blir det veldig tydelig hvor viktig det er med et overnasjonalt organ som er sterke nok til å være med å påvirke og sette dagsorden.

Under er min oppsummering av hovedseminaret.

Exploring an e-book future (e-book lending models, copyright and other issues) — Copyright and other Legal Matters with Management of Library Associations
19 August 2013 09:30 – 12:45

Innledning av lederen av The Right to e-read, GERALD LEITNER (Chair, IFLA Management of Library Associations section (MLAS))

Leitner fortalte at bokmessa i Frankfurt nå handler mest om digitale bøker. I verden har ebøkene 2-3 % av markedet, men det er ca 20 %i USA. Endringene i media og forlagsmarkedet er de største endringene vi nå ser i bokmarkedet og bibliotekene.

Hvordan dele og låne bøker mellom hverandre når mediet er ebøker
Forbrukerorganisasjoner rundt om i verden går nå på barrikadene.

Forlagene bestemmer samlingsutviklingen
Det hersker mye usikkerhet for bibliotekene. I dag er det forlagene som bestemmer samlingsutviklingen for bibliotekene. IFLA er svært bekymret. IFLA undersøker hele økosystemet for ebøker og samler data fra alle land. IFLA ønsker å bringe forfattere og lesere sammen og har også utviklet viktige prinsipper for ebøker.

Del I: Framing the challenge: transformation of the media market (libraries and publishers):

Development of the e-book market – DAN MOUNT (Civic Agenda)

Mount har vært med på å skrive IFLAs trendrapport.
Ebokmarkedet er mest modent i USA og Europa.
Amazon, Apple og Google har utviklet sømløse integrerte modeller, som er svært brukervennlige.
Konsumenter ønsker enklest mulig tilgang. Lisensiering skaper mange problemer i dag.
Et engelsk forlag Tor books, eid av Macmillan startet med drmfrie bøker.
Humble bundle package av 13 frie bøker hvor leseren kunne velge hva de ville betale, ga overraskende gode inntekter. Les mer om innholdet i den siste pakken av bøker

Er ebøker et produkt eller en tjeneste?
Forskning viser at folk ønsker å betale når tjenestene er enkle og innholdsrike. Spotify og Netflix er begge vellykkede betalingstjenester.

Gir elån flere salg?
Overdrives «big library read initiative» tiltak fant positiv korrelasjon mellom utlån og salg på salgslistene. Det er stort behov for flere slike eksempler. Om tiltaket

Publishers perspective on the changing environment – YS Chi (International Publishers Association)

Excess – flere bøker enn noen gang er tilgjengelig. 1,5 millioner titler tilgjengelig i USA som utgivelser. Dette er en enorm utvikling. Folk flest mener bøker må være billig
Easy – bøkene må være enkelt tilgjengelig
Expansive – ebøker burde være billigere, ebøker skaper mer arbeid for forlagene. Ebøker kommer på toppen av det forlagene allerede gjør. Forlagene må også passe på at alt innhold blir tatt vare på. Digital infrastruktur er også kostbart. Tidligere lagde forlagene kun ett produkt
Enigmatic – mye usikkerhet om hvor forlagene hører hjemme. I dag virker det som bibliotek og forlag er konkurrenter
Experimental –  i usikre tider må alle tenke utenfor boksen. Leserne vet fremdeles ikke helt hva de ønsker, noen vil eie og noen vil leie. Forlagene søker etter gode løsninger
Experience –  bøker kan nå være mer eksperimentelle
Ephemeral – eneste vi vet er at alt er i endring. Noen spår at ebøker vil forsvinne innen 2017. Bøker har mange konkurrenter. Bøker pleide å være statiske. Vet nå mye mer om hvordan folk leser
Empathy – jo mer vi vet om leserne jo bedre. Forlag og bibliotek har mange fellestrekk. Forlagene liker bibliotekene og ønsker samarbeid
Eternal – mye er i endring, men bøkene vil bestå

Kommentarer etter innleggene

Direktøren i Overdrive fortalte at det nå er gjort avtaler med flere nye store forlag slik at Overdrives utvalg av e-bøker øker stort i omfang.

Det kommer til å eksistere rundt et halvt dusin hovedforretningsmodeller, og en rekke andre modeller i tillegg.

Det skjer nå også noe med forretningsmodellene når det gjelder vitenskapelige tidsskrifter. Markedet er på 3 billiarder og forlagene er engstelige, men likevel i bevegelse.

PaneletDel II (10.30am – 12pm): The challenge world wide – e-book licensing policy/principles/issues around the globe:

Del II inneholdt presentasjoner hvor e-boksituasjonen i alle verdensdelene ble oppsummert.

European Union: KLAUS-PETER BÖTTGER (European Bureau of Library Information and Documentation Associations (EBLIDA))

Vi har ikke tall for alle land i Europa. Markedet er ulikt pga de ulike språk. Varier fra 1 til 17 prosent av markedet i de ulike landene. Det angloamerikanske markedet er svært forskjellig fra resten av Europa. Nye produkter kommer hele tiden.
I Nederland viste det seg at elån ikke var inkludert i Copyrightlovgivningen. De går nå til rettssak for å få en avklaring. I Tyskland har divibib et ganske stort tilbud.

Australia: Book Industry Strategy Council principles and progress
MARGARET ALLEN (State Library of Western Australia)

Book industry co-laborative council (bicc)
Australia har et stort bokmarked, men mange forlag har hovedkontor i USA og Europa.
Australia tar tradisjonelt tidlig i bruk ny teknologi. 5 % av lånene i folkebibliotekene er ebøker. Ikke fornøyd med tilbudet av bestselgere og tilbudet fra Australia.
Overdrive, Wheelers, 3M cloud er leverandører til folkebibliotekene. Bibliotekene mangler det innholdet lånerne ønsker og fjernlån er ikke mulig.
BICC samlet hele verdikjeden. Bibliotekene var ikke godt mottatt i gruppa.
8 prinsipper ble utviklet som dekker hele verdikjeden.
Bibliotekene ble etter hvert anerkjent som viktige aktører.

US/Canada: Issues with big six publishers
KEITH MICHAEL FIELS (American Library Association)

The big 6 publishers
Mange forlag ønsket ikke å selge ebøker til bibliotekene. Overdrive har 90 prosent av markedet i folkebibliotekene.
ALA begynte med møter hos forlagene for å drive voksenopplæring overfor forlagene.
Bibliotekene fikk ikke innhold og det er høye priser på e-bøkene. Begrensningen med kun 26 utlån har etter hvert vist seg som en fornuftig modell. Det er mange ubesvarte spørsmål: eierskap til boka, hvem eier brukerdataene, kan man søke fritt i alt innhold uten å bli overvåket, fjernlån og dårlige brukergrensesnitt er noen av problemene.

South America: CHLOE VICENTE DE BILLION (Universidad Adolfo Ibanez, Chile)

Rask utvikling i bredbånd, men det er fremdeles dyrt og i mindre bruk enn i andre deler av verden.

Africa: MAISELA EDDY MAEPA (University of South Africa)

Lite å finne om ebøker i Afrika. Mange land har ikke startet opp, noen har såvidt startet. Sendte ut et survey til bibliotekarer over hele Afrika. Halvparten av de spurte bibliotekene bruker ikke penger på ebøker. Forlagene er veldig opptatt av piratkopiering og drm.

Ekitabu – første ebokhandel i Kenya. Ekitabu er swahili for ebøker. Sør Afrika har det mest lovende markedet.

Ebokleserne er kostbare, det finnes få ebøker på lokalt språk, folk er engstelige for endringer og det mangler infrastruktur.

Asia: KENNY CHAN (Resource Management, National Library Board, Singapore)

Amazon og apple selger ikke lesere direkte til Asia. Det er svært store forskjeller på spredning i Asia. Singapore er et modent marked med to store ebokhandlere. Nasjonalbiblioteket jobber med å få til utlån for bibliotekene. Forlagene er noe skeptisk. DRM, kannibalisering etc skaper problemer. NB jobber med innholdsleverandører som Overdrive. I Singapore kan du låne ipods og andre lesere.
Konklusjon: Asia er et svært umodent marked.

Del III:

YS Chi (International Publishers Association) kom med en gladnyhet: forlagene jobber med å gi globale rettigheter på ebøker. Dette vil gjøre det mye enklere for bibliotekene.

Spørsmål om utlån fra lånere som bor i en annen kommune eller i et annet land. I USA kan bare lokale innbyggere få låne. Dette er også en aktuell problemstilling i Norge, hvor Deichmanske ønsker at kun egne innbyggere skal få låne.

IFLA’s answer and position: the E-lending principles PAUL WHITNEY (Vancouver, British Columbia, Canada)

IFLA governing board godkjente elånsprinsipper på fredag.
Det er store forskjeller mellom folke- og fagbibliotekene. IFLA trenger prinsipper som dekker alle bibliotektyper og vi trenger en lovgivning som er teknologisk nøytral.

De 6 prinsippene ligger på IFLAs nettsider

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload the CAPTCHA.