I dialog med Ellefsen

Geriljaen og EllefsenBåde Aftenposten og Morgenbladet har de siste ukene skrevet om den omfattende kasseringen som foregår i mange bibliotek for tiden. Da Bernhard Ellefsen i en kronikk i Morgenbladet henviste til Buskerudgeriljaens arbeid med kassering, var veien kort til å invitere han med på geriljaens kassering på Tofte bibliotek 15. og 16. februar. Ellefsen var i sin kommentar i Morgenbladet svært kritisk til måten noen bibliotek driver samlingsutvikling på og mener den snarere minner om samlingsaavikling.

Ellefsen tok utfordringen og på dag to av kasseringen kom han for å få et nærmere innblikk i måten geriljaen jobber på.  Det var ingen uenighet mellom Ellefsen og oss om den type samlingspleie vi jobbet med på Tofte. Utdatert og utslitt materiale må fjernes fra samlingen om boksamlingen skal fremstå som relevant og innbydende for de som bruker biblioteket.

FaktabøkerFaglitteraturen for både barn og voksne på Tofte var svært lite brukt med omløpstall helt nede på 0,16. Alle var enige om at det var nødvendig med en kraftig kassering i faglitteraturen og at «Googlingen» er en av hovedårsakene til at mye faglitteratur har blitt hyllefyll.

Det jeg spesielt merket meg etter samtalen med Ellefsen var hvor enige vi var om viktigheten av litteraturformidling. Det er flott å høre andre som sier at vi må tenke mer som bokhandlere i vår formidling. Eksponering på ulike måter og personlig veiledning er sentralt for å vekke interessen for litteratur å få lånerne interessert. Hvorfor har ikke alle bibliotek egen hylle hvor de ansatte anbefaler egne favoritter når vi vet at det får folk til å ville låne? Personlig og utadrettet formidling stiller store krav til litteraturkunnskap hos de bibliotekansatte. Når du jobber i et folkebibliotek må det stilles krav til at du har nødvendig varekunnskap og at du hele tiden oppdaterer deg på den nye litteraturen.

Ellefsen var innom 70-tallets bibliotekarideal om nøytralitet. Kanskje noen av oss fremdeles er tilbakeholde med å si vår egen subjektive mening i frykt for å såre lånere? Det kolliderer i så fall med dagens virkelighet hvor vi nettopp ønsker å høre om andres leseopplevelser.

Ellefsen har som meg en fortid fra bokhandel. Når du jobber i en bokhandel er det en selvfølge at du har bred kjennskap til litteraturen og er i stand til å anbefale et variert utvalg av bøker. Kravene til litteraturkunnskap blir kanskje ikke sett på som like viktig i et bibliotek som i en bokhandel? Alle bibliotekarer er ikke like opptatt av å lese litteratur, men alle må ta en profesjonell interesse i innholdet på bibliotekets hyller. Ellefsen mente vi måtte utfordre oss selv litt mer. Hvorfor ikke ta med deg en bok du tenker er litt vanskelig å få lånt ut, og inngå et lite veddemål med deg selv om at denne boka skal jeg få lånt ut i løpet av vakta.

Ellefsen har et tradisjonelt syn på hva kjerneoppdraget til folkebibliotekene er. Bibliotekene som debattarena eller folkeverksted er ikke prioriterte oppgaver i Ellefsens folkebibliotek. I stedet er det litteraturen og formidlingen som settes i høysetet. Ikke noe dårlig bibliotek det heller.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload the CAPTCHA.