Atlas of Librarianship

R. David Lankes er direktør ved Information Institute of Syracuse. I atlaset over bibliotekfaglig praksis forsøker han å vise relasjonene mellom de ulike delene, kjernebegrepene og kjernekompetansene som tilsammen utgjør bibliotekfaget. Beskrivelsene gjøres både gjennom tekst og bilder. Særlig tankekartet er imponerende. Oversikten gjør at du raskt danner deg et bilde av hvor omfattende bibliotekfaget er. Det er både tankevekkende og utvidende å se relasjoner og knytninger som er nye og ukjente.

Atlaset gjør det enklere å se mulighetene for faget og i så måte kan man nesten si at atlaset er et slags manifest for den moderne bibliotekarrollen.

Atlaset oppfordrer bibliotekarene til handling og til å slutte med å være så beskjedne. Biblioteklovens formålsparagraf sier at vi skal stille aktuelt materiale til disposisjon for våre brukere. I Lankes verden blir dette en alt for passiv holdning og tilnærming til kunnskaping. Å gi tilgang er ikke lenger nok, vår rolle er i stedet å være virkelige tilretteleggere og lærere. I min egen leting etter en ny måte å konstituere bibliotekaren på, gir dette mye mening. I stor grad er dette også hvordan jeg i dag praktiserer mitt fag.

Lankes forslag til formålsparagraf er adskillig mer offensiv for bibliotekene: «To improve society through facilitating knowledge creation in their communities». Forbedrer samfunnet gjennom å legge til rette for kunnskaping i lokalsamfunnet/organisasjonen (min oversetting).

 

Bibliotekaren i endring
Bibliotekarene søker etter trygt fotfeste i en verden full av endring, hvor det digitale spiller en stadig større rolle. Selvfølgelig skal vi delta i endringene, men samtidig skal vi ha en trygg forankring i bibliotekfagets særtrekk. Lankes tar disse særtrekk/kjerneverdier og setter de inn i en moderne kontekst. Han fornyer faget samtidig som han trekker trådene fra flere tusen års historie. Der Vetle Lid Larssen blir elitistisk i sin streben etter å bevare bibliotekets sjel, finner Lankes frem til mening gjennom det moderne. Lankes atlas er for praktikerne, det er bibliotekfaglig praksis og ikke bibliotekvitenskap som er Lankes utgangspunkt.

Ny forankring av bibliotekarrollen
Det er ikke de fysiske artifaktene bibliotekarene skal vektlegge, men vårt bidrag til kunnskap og læring. En ny visjon for bibliotekfeltet må innebære noe mer enn å finne bibliotekfaglige måter å benytte informasjonsteknologi og Internett på. Vi trenger noe mer for å sikre bibliotekarenes eksistens. Lankes forankrer bibliotekfaglig praksis i det grunnleggende begrepet: at kunnskap skapes gjennom konversasjon, og at kunnskap må testes gjennom praktisk handling. . Et kunnskapssyn han deler med den danske teoretikeren Flyvbjerg. Utvikling av praksis og praksisfellesskapene får stor betydning i et slikt lærings- og kunnskapssyn. Dersom vi mener at kunnskap skapes gjennom konversasjon, innebærer det en endring av bibliotekpraksis. Bibliotek er i kunnskapsbransjen, derfor er bibliotek i konversasjonsbransjen. Den moderne bibliotekaren tilnærmer seg bibliotekarrollen som tilrettelegger for konversasjonen eller samtalen.

Lankes har kartlagt den nye bibliotekarrollen og gjennom 140 ulike utsagn om bibliotekarfaget blir vi presentert for både relevante teorier og eksempler fra praksis. Atlaset gir også en inngang til nøkkelideer, konsepter, ferdigheter og verdier.

Et Lære.Verk
Lære.Verk hvor stipendiatene på førstebibliotekarprogrammet jobber frem tekster med utgangspunkt i egne utviklingsarbeid, kunne med fordel velge en form som atlaset har. Hjernekartet ville gitt oversikt over omfanget av våre faglige arbeider samtidig som vi ville få vist fram sammenhengene i våre arbeider. Atlaset oppleves nyskapende i både form og innhold. Atlaset er utgitt som en praktutgave på papir av høy klasse. I tillegg er det utviklet en app blant annet iPad. Appen har Lankes selv utviklet i et enkelt verktøy, LiveCode. Ved hjelp av dette verktøyet mener han de fleste vil være i stand til å lage egne mobile løsninger. Lankes oppfordrer også til debatt om atlaset på ulike sosiale medier og har laget en tagg for atlaset for å fremme samtalen om bibliotekarenes framtid.

Atlaset er ment å være et nyttig verktøy for bibliotekutvikling. Det er en tekstbok, samtaleguide, plattform for sosial nettverking og et rop om handling!

5 kommentarer

  1. Jeg har sett gjennom deler av nettstedet og uttaler meg om det,- ikke det trykte praktverket.

    Lanke leter etter bibliotekets evige essens. Bibliotek, sier han, er «about people», «helping them make decisions» og «facilitate discussion». Det blir for allmennt. Jeg synes ikke bibliotekarer er særlig utdannet for å hjelpe folk å fatte avgjørelser eller føre diskusjoner. Hvordan bør bibliotek og bibliotekarutdanning utformes for et slikt formål?

    Bibliotekene har historisk oppståtte og foranderlige funksjoner. Akkurat nå bryter en logikk basert på utlån og fjernlån av papirtrykte tekster sammen. Det er en sterk *profesjonsinteresse* å kompensere dette med noe annet. Derfor snakker en ikke lenger så mye om lån eller tilgang til litteratur, men biblioteket som «sted».

    Lanke foreslår at biblioteket handler om «diskurs».

    Ja, hva gjør jo ikke det?

    Men nettstedet er offensivt i formen. Det er jo bra!

  2. Jeg vil på det sterkeste anbefale å gå til det trykte verket. På nettstedet og i iPad-appen får man bare et skisseaktig uttrykk for hva hele prosjektet går ut på. Lankes foreslår at biblioteket handler om vesentlig mer en diskurs og han skisserer forhold mellom forskjellige elementer som alle bidrar og påvirker bibliotekets egenart.

    Selv er jeg mer opptatt av biblioteket (egentlig bibliotekarenes) stilling som grensesnitt mellom informasjon og bruker (Veilederrollen, guiderollen, speiderrollen). Dette tar også Lankes opp, men jeg har ikke kommet så langt i boka ennå:-)

    «The MISSION of LIBRARIANS is to IMPROVE SOCIETY through FACILITATING KNOWLEDGE CREATION in their COMMUNITIES»

    Målet for bibliotek er å gjøre samfunnet bedre, gjennom å legge til rette for kunnskaps-skaping i samfunn/grupper.

    Så er resten detaljer:-)

  3. Gjerne det. I 1.bibliotekarprogrammet har vi prøvd oss på formuleringer som

    * Bibliotekfeltet har behov for utøvende ekspertkunnskap. Den uttrykker seg som det daglig grep i alminnelig arbeidspraksis der en står overfor komplekse og flertydige situasjoner. Utøverne må kunne analysere og se de større linjene. De må lede an i å videreutvikle organisasjonen. De må tørre å utfordre det tilvante i praksis. Det gjelder særlig bibliotekets rolle som bidragsyter i organisering, produksjon og bruk av sammensatte tekster for læringsformål. (http://lib.latina.pedit.hio.no/)

    * Kvalifiseringsarbeidet som førstebibliotekar er lagt opp i tråd med opplevelsen og forståelsen av at tenkning (og forståelse!) er og må være situert i sosial praksis (embodied cognition). Deltakelse er forankret i det nåtidige slik dette er preget av globalisering, akademisk massifisering og digital remediering av kommunikasjon og kunnskapsrepresentasjon. Forandringene gjelder ikke bare bibliotek, forlag, presse og kringkasting, men kunnskapsøkonomiens strukturer og relasjoner. Kunnskapsøkonomien er en tekstøkonomi.

    * Bibliotekarene kan derfor inngå som likeverdige partnere med lærere, studenter og forskere. Dette innebærer en overgang fra støttefunksjoner til produktive funksjoner av eksperter-i-team. Dette er samtidig en endring i perspektiv fra spredning til produksjon av tekst,- fra brukere av bibliotek til samarbeidende produsenter. Klassiske tjenester går fra å være betjent av bibliotekarer til å bli selvbetjent. I denne overgangsfasen er 1.bibliotekaren en profesjonsspesifikk entreprenør og 1.bibliotekarprogrammet må forstås som et lederutviklingstiltak for en slik arena. http://lib.latina.pedit.hio.no/?page_id=2993

    Men jeg har prøvd å unngå å mene noe om bibliotekets «egentlige» natur og bibliotekarenes «vesensbestemmelse».

    Vi prøver ikke å finne ut hva det egentlig handler om.
    Det må handles.

    Så en ørliten merknad til Lankes presisering av «det lokale» og «communities». All kunnskaping skjer naturligvis et eller annet «sted» og i fellesskap med andre. Dette er tautologisk. Det finnes her en touchy-feely variant som jeg tror er til hinder. Ditto dersom «local» og «community» forstås som «våre lokaler».

    Så utfordringen er da: Hvordan er bibliotekaren – i dag og helt konkret – «grensesnitt mellom informasjon og bruker» som samtidig ikke er å «være» lærer eller sommervikar på turistkontoret.

    Spørsmålet er ikke retorisk ment.

  4. Jeg har såvidt begynt å bla i papirutgaven av Atlaset. Det jeg har sett så langt er veldig på linje med det Helge skriver over om 1.bibliotekarprogrammet. Utøvende ekspertkunnskap, situering i sosial praksis og jobbe på tvers av ulike fagdisipliner er alle sentrale elementer hos Lankes.

    Atlaset imponerer i bredde og dybde, men så er det også et resultat av fem års arbeid. Verket er jobbet frem i tett samarbeid med en rekke ulike bidragsytere fra praksisfeltet og ved ulike bibliotekutdanninger. Lankes har også presentert og fått videreutviklet ideene gjennom å presentere materialet på en rekke konferanser. Han har en rekke rike eksempler fra praksisfeltet som nettopp oppfordrer til handling og endring av egen praksis. Han ikke bare snakker, han gjør en masse også 😀

    Det jeg så langt best kan sammenligne hans syn på bibliotekarrollen med, er hvordan bibliotekarer jobber i prosjekt i Statoil. Slik jeg hører arbeidet forklart og egen erfaring fra Statoil, bidrar bibliotekarene så absolutt til kunnskapingen. De legger til rette for den gjennom systemer for samhandling og gjenfinning, men de er også involvert i dypere prosesser i kunnskapingen som er vanskelig å sette ord på også for bibliotekarene som arbeider der. Ikke desto mindre opplever de at de er en svært nødvendig yrkesgruppe i Statoil både underveis i prosjektperioden og i driftsfasen. Bibliotekarene har et helhetlig fokus på informasjon- og kunnskapsoverføring som ikke er like naturlig for ingeniører å se. Vi har utviklet noen særegne kompetanser som ikke mange andre innehar.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload the CAPTCHA.