Samlingsutvikling i 15 fylker

Widerøe Dash 8

Widerøe Dash 8

Siden april 2010 har jeg vært en reisende i kassering og samlingsutvikling. Det begynte med en forespørsel fra Møre og Romsdal fylkesbibliotek. Opplegget fra Møre og Romsdal har senere blitt videreutviklet til å omfatte alt fra verksteder med varighet på en dag til kortere presentasjoner.

Opplegget for verkstedene har vært i stadig utvikling. Jeg har endret og tilpasset hvert verksted slik at det har opplevdes som mest mulig relevant for deltakerne og den type bibliotek de har tilhørt.

Det har vært interessant å treffe ulike bibliotekkulturer. Gjennomgående har jeg erfart liten skepsis mot kassering. Når en biblioteksjef sier i plenum at det første hun måtte gjøre i sin nye jobb var å kassere halve samlingen, fjerner det mye av angsten for kassering.

Refleksjon over egen kasseringspraksis har vært et viktig mål for samlingene. Det at hver enkelt kommer med sine erfaringer og deler sine historier med andre gir en ekstra dimenasjon i læringen og de faglige diskusjonene.

Dette har også i stor grad bidratt til å styrke min egen empiri som med tiden har blitt både rikere og mer variert. 

I etterkant av mine verksteder får jeg tilbakemeldinger om at det utføres mye kassering. Det er selvfølgelig veldig hyggelig å få slike tilbakemeldinger, men det sier også noe om at de i utgangspunktet var klar over at noe måtte gjøres og at deltagelse på kursdagen har fungert som en utløsende faktor for faktisk å begynne selv arbeidet. En kombinasjon av egen refleksjon, deling av fortellinger om kassering og kunnskap om ulike verktøy for kassering har gitt det nødvendige «puffet» til å faktisk handle. Av den nasjonale statistikken ser man også at det har blitt færre boklagre i Norge. De fysiske samlingene minker.  

Mange bibliotek har nok behov for en form for stunt som det Buskerudgeriljaen utfører fordi det er lenge siden det har vært gjennomført kassering. Men det ideelle er at kassering inngår som del av daglige driften.

Under er en oversikt over verksteder jeg har holdt med ca. tall for antall deltagere. Summerer man dette antallet med de som har hørt meg som foredragsholder på konferanser og seminarer, vil jeg anslå at jeg har snakket for over 1000 bibliotekansatte.

Dato By og fylke Antall deltakere
21.04.2010 Ålesund, Møre og Romsdal 34
07.09.2010 Bergen, Hordaland 25
24.11.2010 Fredrikstad, Østfold 19
19.05.2011 Arendal, Aust- og Vest-Agder 40
07.09.2011 Luster, Sogn og Fjordane 30
06.10.2011 Bodø, Nordland 45
04.11.2011 Oslo, Deichmanske 30
07.11.2011 Drammen, Buskerud 20
07.03.2012 Bodø, Saltensamarbeidet, Nordland 15
27.04.2012 Bergen off. bibliotek, Hordaland 25
04.06.2012 Notodden, Telemark 20
14,06.2012 Høgskolen i Buskerud, Drammen, Buskerud 12
22.01.2013 Vadsø, fylkesbiblioteket i Finnmark og folkebiblioteket i Vadsø 15
23.01.2013 Tromsø, Troms 25
16.10.2013 Skolebibliotekarer i vgs, Førde, Sogn og Fjordane 20
7.01.2014 Hamar, Bibliotekarer i vgs i Hedmark 15
19.06.2014 Kongsberg bibliotek, Buskerud 7
13.01.2015 Drammen bibliotek, Buskerud 20
18.03.2016 Folkebiblioteket på Gjøvik og Fylkesbiblioteket i Oppland 20
09.09.2016 Haugesund, Rogaland 15
08.11.2016 Gjesteforelesning for 3. års studenter HIOA de siste 4 årene, ca 60 studenter per år 240
Antall deltagere totalt 692

I tillegg har jeg holdt kortere presentasjoner blant annet på Bibliotekmøtet 2012 og Mikromarc brukermøte for skolebibliotekarer i 2013.

Norsk bibliotekindeks

indeks logoDe siste månedene har jeg vært prosjektleder for et morsomt prosjekt som etter litt frem og tilbake og drodling med kolleger fikk navnet Norsk bibliotekindeks.

Ignitas som jeg tidligere har samarbeidet med eBib.no om, vant anbudet om å utvikle løsningen. Dette ble et svært vellykket samarbeid. Utvikleren utviste et ekte engasjement for løsningen. Selv om design ikke var lagt vekt på i kravspekken, fikk indeksen likevel noen timer av Ignitas dyktige designers tid, noe som løftet løsningen ytterliggere.

Utvikleren snakket om viktigheten av ytre og indre kvalitet på nettjenester og hvor viktig det er med høy kvalitetet både i programmering, design og brukeropplevelse.

Norsk bibliotekindeks, https://www.norskbibliotekindeks.no/ er en tjeneste for måling og sammenligning av nettrafikken på bibliotekenes hjemmesider. Danske bibliotek har lenge hatt en tilsvarende tjeneste, http://danmarksbiblioteksindex.dk/.

Continue reading ‘Norsk bibliotekindeks’ »

Paper til prekonferanse på IFLA

IFLA logoMed Arne Gundersen på NB som førsteforfatter har jeg bidratt til et paper om digital deltagelse som skal presenteres av Arne i august på en prekonferanse til IFLA i Philadelphia.  

Mine bidrag har i hovedsak handlet om e-læringskurset «23offentligeting», en kartlegging jeg gjorde av bibliotekenes tiltak på området og NBFs rolle i Digidel2017.

Paperet gir en oversikt over hvilke tiltak norske bibliotek gjør for å øke den digitale deltakelsen og hvilken rolle bibliotekene spiller i programmet Digidel 2017. 

Under er abstractet.

Continue reading ‘Paper til prekonferanse på IFLA’ »

Om kassering på NRKs nettsider

NRK nettsakJournalist i NRK, Martha Våge tok tidlig i 2016 kontakt med meg fordi hun ønsket å skrive om kassering og samlingsutvikling. Jeg ble intervjuet med henblikk på å lage en større sak for radioen og en lengre artikkel på NRKs nettsider.

Artikkelen tok lenger tid enn planlagt men ble til slutt publisert i mai.   At det tok lenger tid, skyldes nok også at fokuset ble endret underveis. I denne perioden var det mye i media om kassering og fir journalisten ble det dermed nødvendig å finne en ny vinkling. Dette bidro til at den totale avgangen av bøker fikk større plass i artikkelen.

Det var mange som kome med innspill til artikkelen. Blant annet jobbet vi med å se den reelle avgangen i folkebibliotekene siden 2003. Tord Høivik og Erlend Ra ble konsultert for å få beregnet korrekte tall for avgangen. Under er en tabell som viser avgangen. Tendensen er klar, siden 2011 har den årlige avgangen økt. Tilveksten har variert, men var i 2014 tilbake på nivå med 2004.

avgang_folkebibl

I grafen under vises utviklingen i den totale bestanden av bøker i folkebibliotek fordelt på bøker for barn og voksne:

Bestand bøker 2003-2014

I 2014 var bestanden på i overkant av 17. millioner, ned fra 20,5 mill. i 2003.

Vinner av NBF Buskeruds bibliotekpris 2015

Jannicke mottar bibliotekprisenPå dag to av årets bibliotekdager i Buskerud ble NBF Buskeruds bibliotekpris for 2015 utdelt. Jeg var nominert og var så heldig å vinne prisen. Det er veldig  morsomt å motta en slik anerkjennelse. Som mine kjære kolleger på fylkesbiblioteket sier så er og forblir jeg en ekte biblioteknerd. Prisen forplikter så det er bare å brette opp ermene og gyve løs på nye utviklingsoppgaver. Jeg er priviligert fordi jeg får jobbe med det jeg synes er aller morsomt, å jobbe for at bibliotekene skal forbli relevante i folks hverdag. Under er pressemeldingen som ble sendt til media og publisert på Biblioteknorge i etterkant av utdelingen:

Vinneren av bibliotekprisen for Buskerud 2015 er Jannicke Røgler.

Prisen er arbeider av glasskunstner Kari Ulleberg fra glasshytte i Drammen. Prisen ble delt ut på bibliotekdagene på Lampeland, 22 april kl. 08.45.
Bibliotekprisen for Buskerud tildeles hvert år et bibliotek, en organisasjon, institusjon eller en enkeltperson som har bidratt til å synliggjøre bibliotekene i Buskerud og deles ut av Norsk bibliotekforening, avdeling Buskerud (NBF Buskerud). Norsk bibliotekforening er en interesseorganisasjon for alle som elsker bibliotek.
Jannicke Røgler er fra Kongsberg. Jannicke har gjennom mange år vært en drivkraft i utviklingen av bibliotekene i Buskerud. Fra sin posisjon som rådgiver ved Buskerud fylkesbibliotek, har hun med stor faglig tyngde og engasjement vært en pådriver for kompetanseheving, bevisstgjøring og utvikling av bibliotektjenester i hele fylket. Jannicke har også markert seg sterkt i det nasjonale biblioteklandskapet.
Jannicke har særlig engasjert seg i sosiale medier, e-bøker, samlingsutvikling, statistikk og dokumentasjon. Som tilrettelegger og oversetter av det nyskapende e-læringskurset «23 ting» var hun tidlig ute og nådde bredt ut med opplæring av bibliotekansatte i sosiale medier. Og som en drivkraft i «Buskerudgeriljaen» har hun vært med på å sette samlingsutvikling og kasseringspolitikk på dagsorden på en forbilledlig måte. Eksempler på kasserte bøker legges ut på bloggen https://trangtihylla.wordpress.com/. Hun har også oversatt og tilpasset kasseringsmanualen CREW til norsk.
I sitt arbeid har Jannicke hele tida vært opptatt av at bibliotekene skal være kunnskapsbaserte og at drift og utvikling skal bygge på fakta og innsikt i egen virksomhet. Hun har engasjert seg sterkt i å finne nye måter å innhente, måle og formidle statistikk i bibliotekene på. Slik har hun greid å sette dagsorden og løfte fram statistikk som styringsverktøy og redskap for synliggjøring.
I seinere tid har Jannicke stått i spissen for å utvikle løsninger slik at bibliotekene i Buskerud kan komme i gang med et bærekraftig e-boktilbud til sine brukere. Gjennom egen fagblogg formidler hun også oppdatert og relevant kunnskap om bibliotekene.
Jannicke har gjennom sitt engasjement og sin solide faglige forankring vært en pådriver og gått nye veier, til beste for alle bibliotek og bibliotekansatte i Buskerud. Hun har blikket retta mot den digitale framtida i en tid der bibliotekene står overfor store utfordringer. Hun har hatt mot og evne til å tenke nytt og vist vei når det gjelder bibliotekutvikling i Buskerud, og også nasjonalt.
Juryen og NBF Buskerud gratulerer Jannicke Røgler og ønsker henne lykke til videre.

Fylkeskommunen lagde nettsak om utdelingen og prisen ble også omtalt i papirutgaven av Laagendalsposten. Numedalsnett lagde også en artikkel. NRK omtalte også såvidt saken.

Tre Oslobibliotek på en dag

Verkstedprosjektet i Buskerud inviterte til studietur til tre ulike bibliotek i Oslo og jeg var så heldig å få være med.

De første to bibliotekene lå på Tøyen i tilknytning til torget. Tøyenområdet er i rivende utvikling. Reinert Mithassel, lederen på Tøyen mente at gentrifiseringen av Tøyen ville gå tre ganger raskere på Tøyen enn den gjorde på Grünerløkka. Han mente at innen fire år vil man se store endringer i bosetningen på Tøyen.
Biblo, herlige huler og myke puter
Vi startet på Biblo som minner mer om en fritidsklubb enn et bibliotek. Kun barn i alderen 10 – 15 år har adgang. I skoletiden får imidlertid inviterte nysgjerrige voksne lov til å titte innom, så lenge de tar av seg skoene. Continue reading ‘Tre Oslobibliotek på en dag’ »

Verksted på Gjøvik

Verksted på GjøvikGjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek inviterte meg til å komme og snakke om kassering på en felles fagdag for de to bibliotekene 18. mars. Nærmere 20 ansatte deltok aktivt på verkstedet. Det ble mange gode diskusjoner og det kom frem en rekke ulike forslag fra de ansatte til å jobbe videre med samlingene.

På Gjøvik har de en stor samling, blant annet av svenske bøker som fylkesbiblioteket hadde ansvaret for etter den gamle emnefordelingsplanen, Kirunasamlingen. Gjøvik er et bibliotek og litteraturhus og har med sin satsing på ulike arrangement et behov for å frigjøre mer plass.

På verkstedet denne dagen la jeg særlig vekt på å benytte omløpstallet for å vise den faktiske bruken av samlingene. På Gjøvik er omløpet så lavt at det absolutt er behov for å gjøre noe. Mye av den omfattende samlingen står nærmest stille på hyllene.

Continue reading ‘Verksted på Gjøvik’ »

I dialog med Ellefsen

Geriljaen og EllefsenBåde Aftenposten og Morgenbladet har de siste ukene skrevet om den omfattende kasseringen som foregår i mange bibliotek for tiden. Da Bernhard Ellefsen i en kronikk i Morgenbladet henviste til Buskerudgeriljaens arbeid med kassering, var veien kort til å invitere han med på geriljaens kassering på Tofte bibliotek 15. og 16. februar. Ellefsen var i sin kommentar i Morgenbladet svært kritisk til måten noen bibliotek driver samlingsutvikling på og mener den snarere minner om samlingsaavikling.

Ellefsen tok utfordringen og på dag to av kasseringen kom han for å få et nærmere innblikk i måten geriljaen jobber på.  Det var ingen uenighet mellom Ellefsen og oss om den type samlingspleie vi jobbet med på Tofte. Utdatert og utslitt materiale må fjernes fra samlingen om boksamlingen skal fremstå som relevant og innbydende for de som bruker biblioteket.

FaktabøkerFaglitteraturen for både barn og voksne på Tofte var svært lite brukt med omløpstall helt nede på 0,16. Alle var enige om at det var nødvendig med en kraftig kassering i faglitteraturen og at «Googlingen» er en av hovedårsakene til at mye faglitteratur har blitt hyllefyll.

Det jeg spesielt merket meg etter samtalen med Ellefsen var hvor enige vi var om viktigheten av litteraturformidling. Det er flott å høre andre som sier at vi må tenke mer som bokhandlere i vår formidling. Eksponering på ulike måter og personlig veiledning er sentralt for å vekke interessen for litteratur å få lånerne interessert. Hvorfor har ikke alle bibliotek egen hylle hvor de ansatte anbefaler egne favoritter når vi vet at det får folk til å ville låne? Personlig og utadrettet formidling stiller store krav til litteraturkunnskap hos de bibliotekansatte. Når du jobber i et folkebibliotek må det stilles krav til at du har nødvendig varekunnskap og at du hele tiden oppdaterer deg på den nye litteraturen.

Ellefsen var innom 70-tallets bibliotekarideal om nøytralitet. Kanskje noen av oss fremdeles er tilbakeholde med å si vår egen subjektive mening i frykt for å såre lånere? Det kolliderer i så fall med dagens virkelighet hvor vi nettopp ønsker å høre om andres leseopplevelser.

Ellefsen har som meg en fortid fra bokhandel. Når du jobber i en bokhandel er det en selvfølge at du har bred kjennskap til litteraturen og er i stand til å anbefale et variert utvalg av bøker. Kravene til litteraturkunnskap blir kanskje ikke sett på som like viktig i et bibliotek som i en bokhandel? Alle bibliotekarer er ikke like opptatt av å lese litteratur, men alle må ta en profesjonell interesse i innholdet på bibliotekets hyller. Ellefsen mente vi måtte utfordre oss selv litt mer. Hvorfor ikke ta med deg en bok du tenker er litt vanskelig å få lånt ut, og inngå et lite veddemål med deg selv om at denne boka skal jeg få lånt ut i løpet av vakta.

Ellefsen har et tradisjonelt syn på hva kjerneoppdraget til folkebibliotekene er. Bibliotekene som debattarena eller folkeverksted er ikke prioriterte oppgaver i Ellefsens folkebibliotek. I stedet er det litteraturen og formidlingen som settes i høysetet. Ikke noe dårlig bibliotek det heller.

 

 

Oppstart av bibliotekplan i Troms

Aslak Sira Myhre i Tromsø

Aslak Sira Myhre i Tromsø

18. februar holdt jeg innlegg i Tromsø i forbindelse med revideringen av bibliotekplan Troms. Troms fylkesbibliotek hadde invitert biblioteksjefene i Troms for å starte arbeidet med revideringen av planen som skal gjelde for perioden 2016-2027. Presentasjonene på oppstartsmøtet la vekt på kunnskap og læring, møteplassfunksjonen og litteraturformidling.

Jeg var invitert for å snakke om program for økt digital deltagelse, Digidel 2017. Jeg orienterte om innholdet i det nasjonale programmet og hvilke muligheter som ligger i programmet for bibliotekene. Jeg orienterte også kort om forslaget om å utvikle nettkurset «23 offentlige ting».

Direktør for Nasjonalbiblioteket, Aslak Sira Myhre snakket om folkebibliotekets rolle som kunnskapsaktør i lokalsamfunnet. Jeg merket meg særlig det han sa om NBs bidrag til det enkelte bibliotek i form av fellestjenester. Metadata, biblioteksøk, avisdatabasen og Bokhylla.no er viktige bidrag til bibliotekenes innhold. NB jobber med å forbedre brukergrensesnitt på avisdatabasen.

Brita Esaiassen fra Berg bibliotek

Brita Esaiassen fra Berg bibliotek

Jeg var også så heldig å få høre bibliotar i Berg bibliotek, Brita Esaiassen som i janaur ble kåret til årets bibliotek. Biblioteket fikk prisen for sitt imponerende arbeid med integrering. Brita fortalte om en omfattende virksomhet hvor store deler av kommunens 1000 innbyggere er involvert. Alt fra fiskefiletering til brettspill foregår i biblioteket som er samlokalisert med skolen. Integrering i Berg går i stor grad ut på å gjøre noe sammen, gjennom et vidt spekter av aktiviteter blir folk kjent med hverandre. Når folk blir kjent med hverandre øker tryggheten og fremmedfrykten bygges effektivt ned. Brita pekte på endringen i bibliotekloven om biblioteket som debattarena. Berg bibliotek arrangerer ingen debatter, men er i stedet lokalsamfunnets arena for samtaler på tvers av nasjonaliteter og aldersgrenser. På Berg bibliotek er dette uten tvil riktig prioritering.